Norge på langs del 9 – snømangel i Rondane

Her er innlegg del 8 fra turen                                                                                    Her er innlegg del 10 fra turen

Mamma dro hjem søndag 19. mars 2017 fra Sjoa Vandreheim etter å hjulpet meg med mat og frakte pulken til den andre siden av dalen for å ikke slite ut nypulken på barmark. Jeg slappa av på Vandrehjemmet til mandag morgen før jeg og Frøya gikk fra Sjoa og videre på E6. Etter ca 5 km gåing kom vi til Stanviki, der vi hadde satt pulken dagen før. Den var gjemt i en bitte liten dal under pinner og granbar. Og den var heldigvis der enda. Derfra skulle det gå skogsbilveier opp til Holsætrin som er litt nedenfor tregrensa. Bildet under ser man Gudbrandsdalslågen ved Sjoa.

Bildet over ser man meg dra pulken opp bakken like ved Stanviki ved E6. Det var ganske lite snø på starten av skogsbilveien som jeg fulgte oppover mot fjellet. Det var bare 300 meter over havet, men det burde nå være mer snø her uansett på denne tiden av året. Det var ganske tungt å dra opp pulken opp bakkene siden det både var bratt og mye bart. Etter å dratt pulken 200 høydemeter oppover kom jeg til et område hvor skogsbilveien hadde nesten grodd igjen med masse trær som man ser på bildet under. Det var mye  trær som var velta over veien. Og det var jo ikke bare å løfte den svære pulken over velta trær. Litt lengre opp forsvant skogsbilveien helt. Og der var det så bratt at jeg ikke klarte å dra pulken opp bakken. Det var en større skogsbilvei 150 høydemeter lengre opp. For å få opp pulken må jeg gå tre runder frem og tilbake med utstyr med sekken. Når jeg hadde gjort det hadde det blitt helt mørkt så da måtte jeg sette opp teltet. Da hadde jeg brukt 4 timer på å komme 1 km lengre østover men det var nå 400 høydemetere høyere opp.

Jeg satte opp teltet i kanten av skogsbilveien som man ser på bildet over. Det var ingen bekker der så jeg måtte smelte snø. Og det var mye barnåler i snøen så vannet fikk ganske dårlig smak. Bildet over og under ser man meg og Frøya ved teltet med en ball som Frøya leker med. Etter å pakka teltet gikk vi videre oppover skogsbilveien til Holsetrin. Det var veldig varmt vær for årstiden cirka 5 varmegrader og en del vind. Snøen var ganske råtten.

Cirka 700 meter sør for Holsetrin tenkte jeg at jeg skulle sette opp teltet ved Holsetertjønne 300 meter unna veien, men snøen var både råtten og bakglatt så jeg tok av skiene. Og det var humpete så pulken velta flere ganger. Jeg kom fram til vannet rett før solnedgang. Bildet under ser man meg som borer hull i isen for å få vann.

På kvelden etter å lagd mat så jeg ut og da var det bra med nordlys som man ser på bildet over.

Bildet over er på morgenen neste dag. Da måtte jeg over en liten fjelltopp som hadde for bratte fjellsider til å dra pulken opp så jeg måtte gå 3-4 turer frem og tilbake med ting i sekken igjen. Det tar veldig lang tid å frem og tilbake opp ned bakken. Så jeg kommer sikkert ikke så langt i dag eller. Bildet under ser man meg med en tom pulk opp en av bakkene med Gudbrandsdalen i bakgrunnen.

Oppå fjellet var det mye vind, ca liten kuling ifølge værmeldingen. Etter å dratt pulk og utstyr oppå fjellet. pakka jeg pulken og da hadde jeg pakket pulken sånn at den var tyngre på ene siden sånn at den velta hele tiden. Jeg satte opp teltet nord for Seksintjønnin. Jeg prøvde å  bore hull i det nordligste Seksintjønna. Det var så grunt at det bare ble gjørme som kom opp. Bildet under ser man meg slapper av i teltet. Når sola skinner på teltet blir det fort varmt, mange ganger for varmt. Det var ganske mye mer snø her en på andre siden av Gudbrandsdalen, cirka en meter.

Bildet over er teltet ved Seksintjønnin. 23. mars gikk vi videre til Furusjøen like sørvest for Rondane. Bildet under er tatt fra Furusjøen med Rondane i bakgrunnen om kveld.

Etter å sovet ved Furusjøen tenkte jeg å prøve å gå til Rondvassbu som er en turistforeningshytte som er 17 km unna. Siden det var meldt 20 meter per sekund dagen etterpå tenkte jeg at det var fint hvis jeg klarer å gå dit i dag. Jeg følgte en merka løype som går fra Furusjøen til Rondvassbu. Rondvassbu er en turistforeningshytte som er åpent hele året unntatt i kalvingstiden. Nå er den også betjent, det er den ikke hele tiden. Der er det et eget hus hvor man kan sove med hunden sin. Denne dagen var det overskyet med snøbyger. Bildet over ser man pulken på skiløypa med Glitterdalen i bakgrunnen. Rondane nasjonalpark ble Norges første nasjonalpark i 1962 og er 963 kvadratkilometer og ligger mellom Hedmark og Oppland sør for Dovrefjell. Bildet under ser man Rondanefjellene med Storronden, Vinjeronden og Svartnuten rundt 2000 meter over havet.

Skiløypa var ganske dårlig merka forbi Spranghaugen. Jeg trodde den gikk på østsiden av elva Store Ula. Så jeg gikk der, men jeg så en del folk på andre siden av elva så jeg gikk på feil side av elva. Når det var cirka 2 km igjen til hytta begynte det å bli mørkt og det var veldig humpete, så pulken velta mange ganger. Det blåste opp en del når det ble mørkt. Det tok en del tid så det var helt mørkt når jeg kom fram til hytta. Bildet under er jeg og Frøya oppover mot Rondvassbua. Med sola som kom fram mellom skyene noen ganger.

 

Neste dag blåste det masse på morgenen. Jeg tenkte at siden det er meldt mye vind, 15-20 meter per sekund så kanskje jeg skal ta pause i dag. Men etter klokka 12 så roa det seg, så da gikk jeg videre nordover over Rondvatnet på 1167 moh i retning Dørålseter på andre siden av Rondane. Bildet over ser man Rondvassbu. Bildet under er Rondvatnet.

Bildet over ser man noen isfosser med Rondslottet bak. Når jeg kom i nordenden av Rondvatnet, så jeg at det var mye mindre snø der enn i sørenden. Det var nesten vanskelig å gå på ski siden man måtte gå mye sikksakk for å ikke gå der det var bart, sånn at man ikke ødelegger ski og pulk mer enn nødvendig. Etterhvert ble det veldig mye snø som klabbet under skiene og da gikk det ganske sakte. Når jeg kom til Bergedaltjønnin satte jeg opp teltet. Da var det helt vindstille selv om værmeldinga meldte 15 meter per sekund. Bildet under ser man meg og Frøya på Rondvatnet.

Midt på natta så begynte det og blåse masse med noen skikkelig vindkast. Og det var veldig varmt med 11 varmegrader. Snøen jeg hadde satt rundt teltet oppå teltduken for å holde teltet fast i bakken, smelta så mye at det løsna så jeg måtte gå ut å legge på mer snø igjen. Men det smelta det også så da måtte jeg gå ut og sette på mer. Det måtte jeg gjøre 4 ganger. Bildet over ser man teltet om natta i en liten grop.

Neste dag var det fortsatt veldig mye vind og varmt. Jeg syns nå det var mer snø er i går. Håper ikke snøen smelter nå det er for tidlig det er jo bare slutten av mars. Det er jo nå det skal være mest snø. Selv om det blåste masse var det så varm vind at det var nesten varmt. I dag skal jeg prøve å gå til Dørålseter. Bildet under er en glad Frøya som vil leke med ball i sommervarmen i mars.

Når vi fortsatte nordover i retning Dørålseter ble det bare mindre og mindre snø. Jeg måtte hele tiden gå i kryss og tvers. Etterhvert så jeg Døråldalen. Og det var det helt latterlig lite snø, nesten tomt i mars. Jeg har aldri opplevd så lite snø i fjellet. Det burde jo være sånn i juni ikke mars.

Bildet over ser man Døråldalen med  håpløst lite snø, det er jo mest bart. Og det er jo ikke bare å dra pulken over barmark det var masse skarpe steiner som stakk opp av mosen. pulken er jo helt ny og kosta 10 000 kroner. Jeg veit ikke hvordan jeg skal dra pulken videre det er jo 20 km til nærmeste kjørbare vei. Hvis jeg drar pulken i 20 km på steinete barmark blir det vel slitt hull i pulken. Det var merkelig det var så lite snø det var jo masse snø litt sør for Rondane.

Bildet over jeg folger en snø/is/slush vei ned mot Døråldalen. Bildet under ser man at det ser enda verre ut videre østover med snø. Det er jo bare 5 % snødekke i den retningen og det er jo den retningen jeg skal.

Like før vi kom til elva Dørålen var det en veldig bratt skråning som var for bratt til  dra pulken ned der. Da hadde jeg sannsynlig mistet pulken ned bakken og da hadde den fått så stor fart at den hadde blitt knust. Lengre nedover dalen så det ut som den bare ble enda brattere. Så jeg måtte gå oppover dalen motsatt retning. Og der var det helt bart så jeg måtte gå flere turer frem og tilbake sånn at jeg kunne bære pulken. Det tok så lang tid at det hadde blitt mørkt når jeg hadde kommet ned mot elva. Jeg hadde håpet å komme fram til Dørålseter i kveld. Bildet under ser man de bratte skråningene som var for bratt for pulk om natta.

Neste dag var det fortsatt veldig varmt og det blåste enda mer, sikkert 20 meter per sekund. En tannkost og to billige liggeunderlag fløy med vinden 300 meter. Jeg fant et av liggeunderlagene og en tannkost. Så jeg fikk pussa tenna. Det var ikke noe snø og ta over teltduken for sette fast teltet. Og jeg hadde ikke med teltplugger. Men jeg satte det delvis fast i trær og busker. Først gikk jeg videre østover langs elva Dørålen på sørsiden av elva. Da kom jeg til et svært område uten snø og med masse små stup. Så jeg måtte snu og gå tilbake til der jeg hadde teltet. Da hadde jeg brukt 2 timer på å gå frem og tilbake. Så jeg måtte på komme meg over elva. som var for det meste isdekt men så ikke trygg ut. Men hvis det er mye steiner som stikker opp er det vel så grunt at jeg overlever hvis jeg går igjennom. Bildet under ser man Døråldalen med Dørålseter venstre på bildet.

 

4

Vi fant et område hvor de så trygt ut og krysse elva. Isen var veldig slushaktig. Bildet under ser man Storsmeden på 2018 moh

Det var veldig lite snø på nordsiden av elva. men ikke så humpete som på sørsiden. Det tok langt tid å ta pulken mot Dørålseter som bare var 2 km øst for der jeg hadde teltet. Dørålseter er en delvis turistforeningshytte, og er selvbetjeningshytte nå. Men den blir betjent fra 1. april. Det går en grusvei som er stengt til hytta. Når jeg kom fram til hytta var det en som jobber med vedlikehold av hytta. Han så at for to dager siden kjørte han skuter på veien. I dag kjørte han bil. Han så at han aldri har opplevd lignende snøsmelting. Etter å snakka med pappa på telefonen så ble vi enig at det ble for dumt å ødelegge pulken på barmark, så han skal komme med sykkel og kanotralle i morgen kveld. Det var nå ikke lurt å gå rett nordover mot Dovrefjell heller, siden det sto at det var null cm på Hjerkinn på Dovrefjell. Jeg snakka også med mamma hun så at det var 20 varmegrader i Oslo. Det er bare en gang før det har vært 20 grader eller mer i mars i Norge. Og det var i 2012. Mars 2012 var den varmeste mars noen gang registrert. I år ble det faktisk rekord for tidligst dato med over 20 grader på østlandet. 26. mars som var i går. Da det var 21.8 grader på Hokksund i Øvre Eiker like utenfor Drammen. I 2012 var en dag seinere 23.1 grader den 27. mars 2012 på Landvik ved Grimstad. Bildet under ser man Digerronden og Midtronden

Neste dag var det fortsatt varmt men ikke så mye vind. Det føltes egentlig ut som det er slutten av mai eller i starten av juni. Og bladene skulle sprette ut. Nesten sommer. Men det er jo bare 27. mars. I dag får jeg bare slappa av og vente på pappa kommer med sykkel og pulk. På kvelden Bildet over ser man Dørålseter. Det er ikke akkurat mye snø rundt Dørålseter som ligger over 1000 moh. På kvelden kom det en danske som hadde gått fra Oppdal til hit. Han hadde med skia men måtte bære dem i handa de fleste steder. Han skal gå til Lillehammer. Får håpe det er mer snø lengre sørover. Under ser man Soloppgangen over Døråldalen.

Frøya som ser på lekeball på bildet over. Under ser man Dørålsdalseter om natta

På kvelden kom pappa syklende med kanotralla. Siden det hadde blitt mørkt, venter vi til dagen etter med å sykle pulken med kanotralla. Bildet over ser man pappa som har kommet til Dørålseter. Under ser man meg med sykkelen som vi festa kanotralla til og med pulken oppå. Vi så om det går an å sykle sånn.

På bildet under ser man ja det går å sykle sånn pulk sykkel.

Vi sykla videre ned mot stodsbueøye mellom Folldalen og Atnadalen der bilen er parkert. I Alvdal vestfjella som jeg skal fortsette er det litt mer snø, men enda for lite til at jeg kan bruke den store pulken. Men jeg har en pulk som er ganske slitt og hvor det ikke gjør så mye om jeg ødelegger den. Så vi kjørte hjem og hadde 2.5 dager pause til lørdag 1.april. Når vi kjørte hjemover, så vi at var cirka dobbelt så mye snø i sørlige delene av Rondane. Og Venabufjellene var det hvitt nesten overalt og 30 cm snø. Det var stor forskjell på så liten avstand det er jo bare 35 km unna i luftlinje. Når jeg så på senorge.no og på kartet som viser snødybde, så det ut som det var mye mer snø lengre nordøstover mot Trøndelag. Bildet over og under er pappa som sykler med pulken bak.

Under er et galleri med bilder tatt mellom 20 og 28. mars 2017

Her er innlegg del 8 fra turen                                                  Her er innlegg del 10 fra turen

Under er bildegalleri turen fra dette blogginnlegget

Det er ingen bilder i dette galleriet.

Kommentarer