Norge på langs del 12 Finvær i mai fra Storlien ved Meråker til Lierne

Her er innlegg del 11 fra turen                                  Her er innlegg del 13 fra turen

Lørdag 29. april 2017 kom jeg og Frøya ned mot veien mellom Storlien og Enafors i Sverige like ved Meråker. Da kom pappa kjørende opp med nye skisko siden de gamle skiskoa hadde blitt hullete og da blir de våte inni, så det ble behagelig å ha nye skisko. Søndag neste dag etter å ha sovet på et hotell i Meråker gikk jeg østover på veien til Enafors der jeg skal starte på mandag 1. mai, da pappa kjører hjemover. Det var meldt sol 30. april, men det snødde ganske mye midt på dagen når jeg gikk mot Enafors. Vi overnatta på en fjellstue på Storli etter at jeg gikk til Enafors. Når jeg så starta fra Enafors 1. mai måtte jeg ha mat for ihvertfall 3 uker og siden det sannsynligvis blir lite snø, bruker jeg den gamle slitte pulken sånn at jeg ikke ødelegger den nye store pulken. Det var bare akkurat plass til all maten og turutstyret i den lille pulken, så den ble ganske høy og ustabil. Hvis det er veldig humpete kommer vel den til å velte mye. Det er sannsynligvis ganske flatt på starten, men kanskje humpete ettervært, men da har jeg kanskje spist opp maten. Når jeg kommer lengre nordover om 3 uker kanskje, i Lierne, tror jeg tar en pause oss mormoren min, som bor på Foldereid i Namdalen. Det er jo kanskje den tiden på våren da det er for lite snø til å gå på ski og for mye snø til å gå på beina. Det var ihvertfall kjempefint vær når jeg starta fra Enafors. På bildet under er det jeg når jeg gikk på Sönner-Rensjön. Isen var enda ganske tykk. Det var ihvertfall mange skutere som kjørte på vannet.

Etter å gått over Sönner-Rensjön satte jeg opp teltet i nordenden av vannet som man ser på bildet over og under.

Bildet over er sørenden av Norder-Rensjön. Det var veldig mye skutertrafikk på Rensjönene. Det var vel cirka 20-30 skutere som kjørte rundt omkring i område på ettermiddagen. Det er jo mye mer en jeg bruker å se i Tana i påsken. Det er jo ikke så mange regler for skuter i Sverige som i Norge. Det var mye lyder fra traner som jeg hørte fra skogene rundt vannet. Det er vel blitt vår. Neste dag var det ennå kjempefint vær, så jeg gikk videre nordover til Nordenden av Norder-Rensjön der jeg satte opp teltet. Det var mye mindre skutertrafikk i dag, sikkert siden det er 2. mai og ikke så mange som har fri. Jeg fiska på kvelden og da beit det på noen ørreter som man ser på bildene under.

Neste dag skulle jeg gå nordover i Sverige like ved norske grensen. Det skulle gå en skuterløype  fra der jeg hadde teltet og nordover mot Skalsvattnet, ifølge kartet Geodata.se men den starta ikke opp der hvor kartet viste. Da gikk jeg bare oppover mot fjellet der skuterløypa skulle gå men ikke var. Det var litt humpete der, så pulken tippa flere ganger. Når jeg kom over tregrensa så jeg skuterløypa. Så jeg følgte den nordover litt over en mil til Skalsvattnet. Bildet over er Soloppgang over Norder-Rensjön med Blåhammarfjället.

Jeg satte opp teltet i sørsiden av Skalsvatnet. Over ser man Skalsvatnet. Under er teltet og oss ved Skalsvatnet

Neste dag 4. mai var det delvis skyet og ganske varmt når sola kom opp. Bildet over Frøya som gjør det hun liker best, løper etter snøballer. Under er jeg og Frøya utenfor teltet med solkrem i ansiktet. I snø og sol må man ha solkrem og solbriller mesteparten av tiden.

På ettermiddagen etter å gått nordover kryssa vi veien 322 der det var noen traner og mye snipefugler, og litt etter begynte det å regne. Da satt jeg opp teltet på åsen Dörrhögarna. Får håpe ikke snøen smelter i regnværet – det har ikke vært så mye smeltevær de siste dagene siden det har vært kuldegrader om natta. Bildet over er jeg og Frøya på en skuterløype med lite snø. Det var mer en nok snø enda det er var bare lokalt lite snø. Under er jeg som pakker ned teltet 5. mai

5. mai gikk vi videre mot enda et vann som heter Rensjön eller Stor-Rensjön, som er et relativt stort vann i Sverige ikke langt unna Sandvika i Verdal kommune. Det var mye mindre skuterkjøring her enn ved Sonner-Rensjön. Bildet over er jeg og Frøya like sør for Stor-Rensjön. Bildet under er Stor-Rensjön. Det var en orrfugleik på kvelden rett før jeg kom til vannet. Jeg satt opp teltet ved Rensjöklumpen. Isen på vannet så ganske utrygg ut så jeg gikk ved land. Det vannet skal være litt regulært men bare 2 meter forskjell i vannstanden men det er jo også 5. mai og smeltevær. På natta begynte det å regne, men det slutta klokka 12 neste dag.

Neste dag 6. mai hadde isen på vannet smelta veldig mye og den så ekstremt utrygg ut. Jeg håpet jeg kunne gå over det vannet, men det tør jeg vertfall ikke som man ser på bildet over. Så jeg måte gå på land langs vannet som er en del lengre, enn å gå over. Da må jeg gå en mil rett vestover istedenfor nordover. Håper ikke all snøen smelter siden det ganske varmt og mye bart.

Vi gikk nå videre vestover langs vannet. Det var heldigvis mye mer snø der. Isen så tryggere ut her men jeg turte ikke å krysse likevel. Det var ganske humpete i skogen så jeg gikk langs kanten av vannet. Som man ser over i Svartvika. Store-Rensjön må være en ganske fint vann for å padle kano, ihvertfall i vestenden der det er mange øyer og elver. I skogen vest for Svartvika så jeg noen fjellvåker som parer seg, som på bildet under.

Når jeg gikk bort fra vannet og inni skogen igjen så fortsatte jeg vestover og kom til et område med to langstrakte vann som jeg gikk mellom hvor det var ifølge kartet skulle være myr mellom vanna lengre vestover, men når jeg kom dit var det vann der det skulle være myr, så da var jeg omringet av vann. Jeg måtte da gå cirka 800 meter tilbake østover igjen for gå videre vestover, men det var så seint på kvelden så jeg bare satte opp teltet. Det er enten smeltevann som gjør at det er vann der eller så er det bever som demma opp vannet så det ble vann er. Bildet over er vann der det egentlig skal bare være myr. Det var ganske dypt med vann, kanskje en meter. Bildet under er jeg som lager bål på kvelden i vårskogen med fuglesang og orfuglleiklyder som var et stykke unna.

 

Neste dag 7. mai gikk jeg 800 meter østover tilbake der det også var vann og en beverdemning. Det er nok derfor det var vann der. Nedenfor beverdemninga var det en bekk som var liten nok til å komme over men jeg måtte gå 4-5 turer frem og tilbake for å få med alt. Pulken er for tung til å bære over med alt oppi. Bildet over er jeg som bærer pulken og annen utstyr over bekken. Når jeg gikk vestover igjen kom jeg til et svært område med myr. Det var heldigvis ikke så våt myr, men det var lite snø på myrene som man ser på bildet under. Vest for myrene kom jeg til østenden av vannet Lakatjärnen der det gikk en liten elv som jeg hadde håpet å krysse, men det var for mye strøm i den. Isen på vannet var kanskje trygg, men siden Stor-Rensjön var utrygg tør jeg ikke det. Håper ikke jeg må gå sørover til der jeg var for 2 og en halv dag siden. Da har jeg sløst bort mye tid og bare gått i en ring. Jeg sendte melding på satelittsenderen og spurte mamma og pappa om det var noen bruer i nærheten. Og da fikk jeg melding at det var bru over elva Rensjöan der den renner ut fra Stor-Rensjön. Da må jeg gå sørøstover 3 km, men det gjør jeg i morgen.

Bildet over er snøvær og sol ved Lakatjärnen. Bildet under Frøya i snøvær.

Bildet over er Frøya som løper med lang exponering med kamera.  Neste dag 8. mai var det sol og helt skyfritt på morgenen, men det ble fort skyet og midt på dagen snødde det kraftig. Jeg gikk mot brua som gikk over elva Rensjöan. Når jeg kom til elva så jeg at det faktisk var mulig og krysse elva uten brua også, men jeg brukte nå brua når den var der. Eller det var jo ikke en bru, det var en liten demning. med noen hytter.

Etter å gått over demningen gikk vi videre mot Melen ved vannet Anjan. Det snødde kraftig som på bildet over. Under er jeg og Frøya 500 meter sør for Melen ned en bakke.

Ved Melen satte jeg opp teltet som man ser over. Det var en gård på melen som man ser til høyre på bildet over med elva Rensjöan. Med en gang det slutta og snø kom sola fram og all snøen som kom, forsvant kjempefort. Tok jo bare cirka en halv time og smelte 5-10 cm snø. Neste dag 9. mai gikk vi videre i kanten av vannet Anjan som er et regulert vann som isen så utrygg på. Det var ganske humpete å gå langs kanten vannet men det var ihvertfall fint vær. Bildet under er jeg og Frøya i kanten av Anjan med elva Rensjöan som renner ut i vannet.

Etter å gått langs Anjan gikk vi til Ottsjöan. Der var det en fiskeørn som man ser på bildet over ved Ottsjöan. Jeg har bare sett fiskeørn på sommeren og sein våren. Når det er åpent vann, men mellom Nedre Ottsjön og Övre Ottsjön var det åpent vann hvor fiskeørnen kunne fiske. Som man ser på bildet under med de svenske Skäckerfjella i bakgrunnen. Skjækerfjella er et fjellområde mellom Norge og Sverige. Det er freda som nasjonalpark i Norge og naturreservat i Sverige med litt over halvparten i Norge og den høyeste er Sandfjellet 1230mho i de Svenske Skäckerfjälla

Jeg satte opp teltet ved Övre Ottsjön. Bildet over er jeg som borer hull isen for å få vann – isen var ganske tykk så den er vel trygg. Neste dag 10. mai gikk jeg oppover i Skäckerfjällen det var mye mer snø her en lengre sørover lavere ned ved Stor-rensjön.

I østenden av Mansjön møtte jeg en med skuter som merka skiløyper i Skäckerfjällen, men skiløypen gikk rett østover og jeg skal nordover men det var uansett greit skiføre og vær. Han så at det var lite snø i Rutdalen på andre siden av fjellet. Det var merkelig når det så mye snø her. Jeg skal gå over et fjellpass på 1000 mho som var ganske bratt, men han så at det gikk an å gå der så jeg gikk over der. Det var ganske bratt oppoverbakke og et sted var det for bratt til å gå med ski og med pulken helt full, så jeg måtte gå flere turer frem og tilbake. Det var vel nesten så bratt at det var fare for snøskred men det hadde gått et skuterspor derfra. Bildet over er Mansjön med Suckertoppen 1202mho til høyre. De to bildet under er jeg som går oppover fjellet.

Når jeg kom oppå fjellpasset så jeg en flokk med 7 rein der. Det er merkelig nok første gang jeg ser rein i år. Det var veldig isete og glatt i bakken nedover mot Rutsdalen. Og siden jeg ikke har stålkanter på grunn av at jeg har hundevennlige ski, var det nesten umulig å bremse i nedoverbakken med pulken. Så siden jeg så hele bakken ned slapp jeg bare pulken ned bakken. Da så jeg den skli ned, men siden det var så flatt hvit lys var det en liten grop jeg ikke så så den ramla i dit og da så jeg ned ikke siden det var en hump i veien. Når jeg kom ned mot pulken var alt greit med pulken. Som man ser på bildene over og under var det lite snø i dalbunnen i Rutsdalen, men det er enda mye mer enn det var i Rondane i slutten av mars. Det var endel rein i Rutsdalen med ganske nyfødte kalver. Så derfor gikk jeg med Frøya i band som man ser på bildet over. Det veldig mye ryper, bare jeg gikk 200 meter så jeg 20-30 stykker og de var spredt rundt omkring. Så Frøya ble helt gærn med så mye ryper.

Neste dag 11. mai var det sol og snøvær. Det var merkelig nok mobildekning her så jeg snakka med mamma og hun sa at det har snødd masse i Oslo. Det var ganske seint med snø der. Det var vist kommet 20-30 cm. Denne mai-en her har egentlig vært ganske kjølig her også men det har vært mye sol og likevel så har det vært kuldegrader nesten hvær natt. Bildet under er en rar Frøy som prøver å fange ballen i lufta, men bommer akkurat.

Bildet over er noen nysgjerrige rein i Rutsdalen med blå maling i rumpa. Under en rype.

Vi gikk videre nordøstover mot norskegrensen øverst i Strådalen, der vi slo leir. Det var mye mer snø nordøstover som man ser på bildet over. Det er store lokale forskjeller i snømengde.

Bildet over er soloppgang på morgenen med noen fjell på riksgrensen. Jeg gikk videre over til Norge. Når sola var oppe ble skikkelig varmt, det rant svette av meg selv om jeg tok av genseren og gikk veldig sakte. Solstrålevarmen reflekteres mye av snø sikkert. Jeg gikk til Lakavatnet i Norge og satt opp teltet der. Bildet under er noen rein i den norske delen av Skjækerfjella med Stigådalen.

Jeg prøvde å bore hull for å fiske i Lakavatnet, men jeg kom ikke gjennom med isboret. Isen var ganske tykk for årstiden. Lurer på om det er normalt. Siden det var så varmt og skarpt lys å gå midt på dagen tenkte jeg at det var like greit og sove nå midt på dagen og gå på natta da det er mer behagelig temperatur og mindre skarpt lys, og snøen blir hardere. Det er akkurat nok lys til å gå om natta. Så jeg satt på vekkerklokka på telefonen og sov. Bildet under er soloppgang over Skjækerfjella

Bildet over er Frøya som leker med lekeball om natta.

Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark er fastland-Norges 4. største nasjonalpark på 1924 kvadratkilometer. Den ble opprettet 17. desember 2004 og ligger i kommunene Lierne, Snåsa, Grong, Verdal og en bitte liten del i Steinkjer. Det er mest fjell og fjellskog med det høyeste punktet Midtklumpen på 1333mho i Blåfjella området. Nasjonalparken er nesten delt i to deler og er på det smaleste bare 1 km brei midt mellom Blåfjella delen og Skjækerfjella delen.

Jeg våkna klokka 12 på natta og gikk videre nordøstover mot Grønlivatnet like ved Gaundalen. Det var utrolig mye ryper som krakkla om natta og morgenen. Bildet over er jeg og Frøya som går om natta i Skjækerfjella. Bildet under er jeg og Frøya på tur over et bart område.

Når klokka begynte å bli 10-11 kom jeg til Grønlivatnet, så da gikk jeg og satt opp teltet i sørenden av vannet for å sove midt på dagen. Bildet over er Storøya på Grønlivatnet. Bildet under er Frøya som biter i ballen sin.

 

Det ble veldig varmt midt på dagen. Selv om det sikkert bare er 10 varmegrader føltes ut som en varm sommerdag i sola. Jeg er vel ikke vant til varmen etter å vært ute lenge med kuldegrader. Det var heldigvis skygge for teltet i noen timer som man ser på bildet over men det varte ikke lenge.

Jeg var litt usikker på om det var noen bru over elva Gauna, og som kanskje er stor. Det er noen stier som går over elva to steder. Først gikk jeg mot de øvre deler av elva og da måtte jeg gå over et lite fjell. Men det var så humpete og skiene var bakglatte, så jeg snudde og gikk mot nedre delen av elva rett ved siden av gården Gaundalen. Der bor det folk som ikke har vei som man kan kjøre til andre deler av Norge. Det er enda en gård cirka 3-4 mil øst for Gaundalen som eller ikke har vei med resten av Norge som heter Gjevsjøen. Begge de er utenfor Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark men samtidig omringet. Når jeg gikk ned mot Gaundalen og når jeg kom nedi skogen ble det litt for lite lys til å gå om natta. Så jeg satt opp teltet og sov i 4 timer. Bildet over er jeg og Frøya på Grønlivatnet på nattur. Bildet under er månen over Gaundalen

Bildet over er jeg som pakker teltet på morgenen i Gaundalen. Bildet under er jeg som kaster skia over Grønlivassbekken. Skia er ganske slitt så jeg er ikke så redd for at de dunker borti en stein.

Det var heldigvis bru over elva Gauna, som man ser på bildet over. Jeg møtte også de som bor på Gaundalen som kom med skuter etter å vært på fisketur. Jeg gikk videre mot Holderen fjellgård som er en turisforeningshytte, men det tok så langt tid å gå med pulken så jeg satt opp teltet og går heller dit neste dag – jeg har jo ganske god tid. Bildet under er Kveldstemning tatt fra Gaundalsklumpen.

Neste dag 15. mai gikk jeg videre mot Holderen. Det skulle gå en skuterløype fra Gaundalen til Holderen. Når jeg kom ned i skogen 3-4 km sørvest for Holderen forsvant skutersporet. Så jeg gikk bare igjennom skogen mot Holderen, men da rotet jeg meg i et område med masse flomstore bekker. Bekkene hadde veldig bratte snøkanter så jeg måtte bære utstyret frem og tilbake og det var jo 4 sånne bekker så jeg brukte cirka 2 timer på gå 500 meter. Og etter det kom jeg til et beverområde med en oppdemma elv som var tidkrevende å krysse. Etter beverområde var det en bratt morenerygg som jeg måtte dra pulken over som man ser på bildet under. Bildet over er turisforeningshytta Holderen.

Bildet over – det var nå heldigvis bru over Kvernelva. Siden den hadde vært for stor til å krysse, måtte jeg være forsiktig sånn at ikke pulken ikke glir ned av brua siden den brua var litt skjev og det var ikke så mye gjerde for pulken som man ser på bildet. Når jeg kom til Holderen fjellgård var det ingen andre der. Det var merkelig nok en sau som man ser på bildet under. Jeg skulle ikke tro de har sauene ute på denne tiden av året det er jo enda mye snø. Når jeg så ut vindu mot sauen 3 timer seinere sto den akkurat på samme sted. Den rørte seg nesten ikke. Jeg begynte å lure på om den har vært ute hele vinteren og overlevd. Det hører merkelig ut med all snøen. Det skal jo være veldig mye gaupe her. Jeg skrev til pappa på satelittsenderen  om den sauen og han ringte de som eide sauen og da sa de at den sauen har vært ute hele vinteren. Stakkars sau som har sultet hele vinteren. Neste dag kom en mann på skuter og ga den mat.

Bildet over er vannet Holderen som er et vann mellom Sverige og Norge men mesteparten ligger i Sverige. Holderen fjellgård ligger i Norge. Det bodde folk der før. Bildet under er jeg som lager pannekaker.

Bildet over er Holderen turistforeningshytte om kvelden. Neste dag 16. mai sto sauen enda akkurat på samme sted, men eieren kom med skuter å tok vare på sauen. Bildet under er en kaie jeg trodde ikke det fantes kaie her jeg trodde det var for lang vinter her. De skal jo være mer i Osloområde, Jæren og rundt Trondheimsfjorden, men det er jo ikke så veldig langt til Trondheimsfjorden. Kaie er en liten kråkefugl.

Etter å pakka og rydda på Holderen gikk jeg videre nordover langs Rørtjønna og opp mot Plukkutjønnfjellet, mens jeg gikk dit løsna trinsa av skistaven. Sånn at den sank lett ned i snøen, men jeg hadde heldigvis en ekstra stav med tilfelle en stav knekker. Den er litt kortere, men det går greit. Bildet over er jeg som drar pulken over bekker. Bildet under er Blåfjellhatten 1332mho om natta som er en meter lavere en Midtiklumpen som er nasjonalparken høyeste fjell.

Jeg satte opp teltet litt sør for Plukkutjønnfjellet, som man ser på bildet over i bak meg ser man Gjevsjøen. Det begynte og regne midt på natta, men det slutta på morgenen neste dag. Bildet under er jeg som lager havregryngrøt på morgenen på selveste 17. mai

Bildet over er en glad Frøya på 17. mai som har tunga i nesa med kjempe fint vær. Øst for vannet Seisjøfiskløysa var det endel rein rundt omkring. Under er to rein som glaner, med to ryper som flyr i bakgrunnen.

Bildet over er en reinflokk med Seisjøfiskløysa i bakkgrunnen. Under er en simle med en liten kalv. Jeg må ha Frøya i bånd nesten hele tiden når det er kalvetid.

Bildet over er jeg og Frøya med Seisjøfiskløysa i bakgrunnen. Det var nå fint vær ihvertfall på 17. mai Norges bursdag. Det var meldt litt regn, værmeldingen tar mye feil. Bildet under er skyggen våres om kvelden når sola er lavt på himmelen.

Vi gikk til Søre Gauptjønnaksla 856mho og satte opp teltet 100 meter nedenfor Søre Gauptjønnaksla. Bildet over er jeg og Frøya som har en fin 17. mai. Bildet under er jeg som setter opp teltet og graver snø. Frøya prøver å fange snøen jeg kaster.

Bildet over er solnedgang på 17. mai. Under jeg må grave på mye snø over teltduken siden det skal blåse 15 meter per sekund og regne mye i morgen. Så jeg tar kanskje pausedag i morgen.

Neste dag 18. mai regna det kraftig og blåste. Det smelter sikkert mye snø nå. Jeg tok pausedag i dag. Bildet over er fra teltet og ser vestover. Bildet under er jeg som klør Frøya bak øret.

19. mai slutta det å blåse, men det regna fortsatt litt – greit nok vær til å gå videre nordover mot Luruvatnet. Vi gikk til klokka var halv et om natta da vi satte opp teltet ved Luruvatnet. Like før vi kom til Luruvatnet så jeg en rødrev 70 meter unna. Det var for mørkt til at det ble noe bra bilde. Bildet over er jeg og Frøya med Lurusneisa 992mho i bakgrunnen om natta. Bildet under er område som var tidligere Gressåmoen nasjonalpark men nå er blitt en del av Blåfjella-Skjækerfjella.

På morgenen neste dag kom det 2 reineiere til teltet mitt. De sa at det hadde gått en bjørn 200 meter unna teltet mitt i natt som var på jakt etter reinkalver. Det hadde vært morsomt å se en bjørn – jeg har jo sett 71 bjørner i Alaska før, men jeg har aldri sett bjørn i Norge før. Jeg sov sannsynligvis når den gikk forbi teltet. Jeg har bare mat for 2 dager til så jeg sendte melding om at mormor må hendte meg ved vei nummer 74 i Lierne sørøst for Sandøldalen i morgen. Bildet over er Luruvatnet. Bildet under er Frøya og teltet med Lurudalen i bakgrunnen.

Bildet over er bjørnesporene 200 meter unna teltet. Rett etter jeg så på bjørnesporene så jeg 2 elger oppå fjellet. Det er nå ikke så mye mat for elg oppå fjellet, men de går vel over fjellet for å komme til skogen på andre siden av fjellet. Under er elgene.

Over ser man elgene som går oppi Urddalsfjellet. Etter å sett elgene gikk sola ned. Det er jo 20. mai så det er jo nok lys om natta til å gå.

Bildet over er Ryper som flyr midt på natta.. Bildet under er Almdalen om natta. Det er ihvertfall nok snø i Almdalen.

Bildet over – jeg sov i cirka 4 timer i Almdalen på morgenen. Når jeg sto opp var det veldig tykk tåke som det ikke var meldt. Det går saktere å gå i tåke siden det er vanskeligere å gå rett fram, men jeg rekker sannsynligvis nok å gå de siste 15 km innen klokka 14 da jeg skal være ved veien. Bildet under er en rype i tåka i Kjørskardet

Bildet over er jeg og Frøya som går ned fra fjellet mot vei 74 – det tok litt lang tid i tåka, så jeg ble en time forsinka. Da kjørte jeg og Frøya med mormor til Foldereid der hun bor. Der jeg tror jeg tar noen dagers pause. Det er meldt en uke med regn så det passer ganske bra å ta pause nå.

Her er innlegg del 11 fra turen                                                       Her er innlegg del 13 fra turen

« 1 av 26 »

Kommentarer