Skitur i juni med pulk i Børgefjell – Norge på langs del 13

Her er innlegg fra del 12 fra turen                                       Her er innlegg fra del 14 fra turen

21. mai 2017 tok jeg en pause fra Norge på langs turen. Da henta mormor meg i Lierne og kjørte til Foldereid i ytre Namdalen hvor hun bor. Der jeg tok 8 dagers pause. Det regna nesten hver dag når jeg tok pause så det var nå like greit å ta en pause. På Foldereid hadde våren kommet mer igang enn i Lierne. Det var enda skiføre de fleste steder i Lierne, men på Foldereid var det null snø unntatt på fjellene rundt og mye hvitveis som man ser under og bladene var nesten på vei ut på trærne. Foldereid har mer kystklima enn Lierne så våren kommer før der, selv om det er litt lengre nord enn Lierne. Mamma hadde sendt oppover fjellskoa og sommertelt til Foldereid pluss pc og harddisker sånn at jeg kunne lagre bildene mine. Mens jeg tok pause på Foldereid klippa jeg hunden min Frøya til mer sommerpels sånn at hun ikke peser ihjel når varmen kommer. Hun røyter ikke så hun må klippes.

29. mai var det meldt fint vær og mormor kjørte meg tilbake til Lierne. Jeg var usikker på om det var nok snø til å gå på ski. men ifølge Senorge.no  var det nok snø til å gå på ski. Så jeg tok med skia, men tok også med fjellskoa i tillegg til skiskoa. Fjellskoa veier cirka 2-4 kg, men jeg vil ikke ødelegge skiskoa hvis jeg må gå mye på barmark. Jeg tok ikke med pulken siden jeg ikke tror det er så mye snø. Nå skal jeg og Frøya gå alene på tur i cirka 1 og en halv måned til 9. juli da kommer mamma kjørende oppover til Nord-Norge et sted og skal gå på tur med meg og Frøya i 10 dager. Mormor kjørte meg til 3 km vest for Otersjøen akkurat der jeg kom ned forrige gang, men først kjørte jeg og mormor til Ågarden der jeg satt ski, skisko og sekken sånn at jeg ikke trenger å bære det 13 km på veien. Jeg skal jo gå forbi Ågarden uansett. Etter det kjørte mormor meg tilbake til der jeg skal gå videre, og det blir ca 13 km på veien  Det var nesten litt for lite snø rundt Otersjøen for skiføre, men det er jo bare litt over 300 meter over havet og jeg skal jo gå en del høyere opp for det meste. 3 meter fra veien var det en død elg som lukta fælt. Frøya syns det var interessant lukt. Det var enda is på Otersjøen og det var enda ikke blader på trærne. Når jeg kom fram til Ågarden fant jeg skiutstyret og sekken i skogen der jeg hadde gjemt de. Siden jeg måtte ha mat nok til Røyrvik og ha med fjellskoa ble sekken så full at det var nesten umulig å få med alt. Så jeg måtte bære en pose i hendene mens jeg gikk videre på skogsbilveien som gikk nordover fra Ågarden, men jeg går bare 1 km før jeg setter opp teltet og når jeg får spist opp noe mat blir det sikkert plass. Det var latterlig mye snø på veien, så jeg begynte å tenke at jeg kanskje burde ta med pulken likevel. Jeg så et rådyr på skogsbilveien, før jeg satte opp teltet ved Ågardselva som det var mye vann i. På bilde over er en glad Frøya med ball i munnen og gården Skarmoen i bakgrunnen som moren min kommer fra.

Nå har jeg kjøpt et nytt sommertelt som er større og tåler mer vær en det forrige. Da kjøpte jeg en Helsport Reinsfjell superlight 2 som er et tomannstelt med to åpninger med to fortelt i åpningene og veier cirka 2 kg. Det forrige jeg hadde var en Robens Falcon UL telt som veide bare 1090 gram, men var for dårlig i mye vind siden ytterduken ikke var festa i innerduken, bare i pluggene. Men jeg kan fortsatt bruke den på skogstur når jeg vil ha mindre tung sekk, men nå skal jeg jo være endel oppi fjellet der det er mer vind. Bildet over ser man det nye teltet ved Ågardselva. Bildet under er en flomstor Ågardselva.

Bildet over er en glad Frøya. Neste dag 30. mai gikk vi videre på skogsbilveien der jeg så en rev som jeg var 1 sekund for sein til å ta bilde av. Bildet under ser man meg på ski med mer enn nok snø. Det nå bare 2 dager til juni men det ser ikke sånn ut med snømengden. For over 2 måneders siden hadde jeg jo snømangel i Rondane.

Jeg satte opp teltet i like ved Klingervatnet. Bildet over er en bekk med snøbru over som var enda solid. Bildet under er en bekk som renner ut i et isdekt vann.

Bilde over er solnedgang over Holmtjønnhøgda om kvelden. Neste dag 31. mai var det snøvær og vindfullt som man ser på bildet under der jeg holder på å pakke teltet for å gå videre. Det så veldig humpete ut å gå rett nordvestoverover så jeg gikk nordøstover istedenfor selv om det er lengre.

Bildet over er jeg og Frøya på skitur i snøvær. Bildet under er en flokk med svartender

Etter å blitt våt og kald i snøværet kom vi til Havdalselva, der vi satt opp teltet ved en kulp. Bildet over ser man Frøya lukter noe ryper eller mus.

Neste dag 1. juni første dagen i den første sommermåneden snødde det, blåste og var mellom 0 og -3  grader, ikke akkurat sommer. På bildet over er Havdalselva 1. juni. Det fristet mest å ta pausedag i dag siden det var så vindfullt og kaldt så det gjorde vi. Bildet under er Frøya som ser på ballen sin i teltet.

På ettermiddagen smelta nysnøen av sola som kom fram. Bildet over ser man Frøya som leker med ball. Bildet under ser man jeg koke vann på gassapparatet. Med et uhell satt jeg kaffekjelen oppå den nye soveposen og da svidde det et stort merke på innsiden av soveposen, men det gjør ikke så mye det bare ser litt stygt ut

Bildet over er jeg som fisker i Havdalelva på kvelden 1. juni da det ble ganske fint vær, men fortsatt kuldegrader – og ikke noe fisk som beit på. Bildet under er Havdalselva som renner ut fra Havdalsvatnet. Den 2. juni gikk vi videre i kjempefint vær, men det var 2 kuldegrader på morgenen, men ble cirka 10 varmegrader på ettermiddagen, når sola hadde varma opp lufta.

Det var ganske humpete på sørsiden av Havdalsvatnet og noen steder for lite snø som man ser på bildet over. Det var noen rein rundt omkring der. Jeg satt opp teltet sør for fjellet Blåhammaren. Bildet under er jeg og Frøya ved bålet.

Jeg fiska litt i en bekk ved Blåhammarflyen, men det var litt for grunt til å fiske der. Det er nå ikke bare å fiske når det ikke er noen vann uten is på. Bare elvene er isfrie.

Bildet over er en glad Frøya som vil leke. Bildet under er teltet i solnedgang med Blåhammarfjellet i bakgrunnen.

Neste dag 3. juni gikk vi videre mot vestsiden av Tunnsjøen i finvær. Bildet over er jeg som bærer skia rett østover selv om jeg skal rett nordnordvestover, men det var et lite stup og et veldig kronglete terreng med masse små stup så man må gå mye frem og tilbake. Det tar lang tid. Nord for Blåhammaren kom vi til Seterdalen hvor bare halvparten av bakken var snødekt så jeg måtte ta av skia ofte. Etter det kom jeg ned mot Tunnsjøen som er Norges syvende største innsjø på 99 kvadratkilometer og er endel av Namsen-vassdraget. Bildet under ser man Tunnsjøen med noen fosser i elva Stallvikelva som renner ut i Tunnsjøen. Det var ikke is i Tunnsjøen, sikkert siden det ligger på 358 moh og er regulert

Ved Tunnsjøen var det mye mer vår enn oppi fjellet med blomster som på bildet over med en hestehov som vokser opp av snøen. På kvelden etter jeg hadde satt opp teltet hørte jeg traneskrik. Da kom det noen traner flyvende på en myr i kanten av Tunnsjøen litt sør for Tunnsjøelvbrua. Tranene på bildet under.

Bildet over er kveldsstemning ved Tunnsjøflyan. Neste dag 4. juni var det ganske fint vær på morgenen som man ser under. Da gikk vi videre på veien på vestsiden av Tunnsjøen nummer 7026. Jeg hadde egentlig tenkt å gå oppi fjellet vest for Tunnsjøen men jeg tror ikke jeg orker det siden det så så humpete og kupert og det er meldt regnvær. Når jeg skal gå mellom Røyrvik og Hattfjelldal må jeg nå nesten ha med mat for 2 uker og det er det faktisk ikke plass til når jeg må ha med 2 store fjellsko samtidig og det ser ut som det er nok snø i Børgefjell så jeg tror jeg må ha pulk videre fra Røyrvik. Da spurte jeg om mormor kunne kjøre pulken til Røyrvik og det kunne hun.

Bildet over ser man Gudfjelløya. Mellom Tunnsjøen på 358 mho og toppen av den øya på 812 moh er det høyeste forskjellen i Europa på en innlands-øy som rager 454 meter over innsjøen. Bildet under er en rar gran.

Bildet over er jeg og Frøya som går veien vest for Tunnsjøen – jeg fant ut en måte å sette fast skia bak på sekken som man ser på bildet over, men det var vanskelig og ta på sekken siden den var veldig tung. Sekken var veldig tung siden jeg bar på cirka 2 kg skisko og 2 ski i tillegg til all mat inkl Frøyas mat, turutstyr, kamerautstyr og soveutstur. Det var noen veldig småe blader på trærne som kommer ut, men det er vel noen dager til de kommer skikkelig ut. Det var noen rein like ved bildet over. Bildet under er jeg som varmer vann til middag på bålet.

Neste dag 5. juni regna det mye, men jeg gikk bare videre på veien 15 km før jeg stoppa og satt opp teltet igjen. Bildet over ser man Tunnsjøen i regnvær med snø langt ned i skogen. Neste dag 6. juni skulle mormor komme med pulken. Rett før hun kom så jeg to elger som kryssa veien rett foran cirka 70 meter unna. Det var enda 25 km til Røyrvik når mormor kom så hun kjørte meg til butikken der jeg kunne handle. Etter at vi hadde handla kjørte vi pulken og skia 5 km nordøst for Røyrvik. Dit skal jeg gå i kveld. Så vi kjørte tilbake til der jeg møtte mormor på morgenen så jeg kunne starte der sånn at jeg går hele Norge på langs uten å juksa i det hele tatt. Så det blir totalt nesten 3 mil med gåing i dag. Ved Limingen var det mye mer snø enn ved Tunnsjøen. Det var merkelig mye snø. Bildet under er Gjersvikbukta som er en bukt i Limingen som ligger bare 418 mho og er under tregrensa. Merkelig at det er 6. juni – jeg trodde det vanligvis var nesten helt bart på denne tiden og blader på trærne, merkelig sommer. Det ser mer ut som 17. mai enn 6. juni.

Bildet over er Limingen uten is, sikkert siden det er mer åpent enn Gjersvikbukta. Det er også regulert og er det 8. største innsjøen i Norge. Bildet under er en ekornunge like utenfor Røyrvik tettsted.

Etter å funnet fram pulken inni skogen gikk vi videre nordover der det var nok snø som man ser på bildet over. Det er på natta og det er heldigvis lenge lyst nå. Bildet under er et tre som reflekteres i en vanndam i en myr. Neste dag 7. juni var det ganske varmt, det må være den varmeste dagen hittil i år og det blåste også kraftig. Det var endel snø som hadde smelta i natt, så kanskje det var 10% mer enn i går kveld.

Siden det var så varmt så det ut som det var for varmt for Frøya med den pelsen så jeg prøvde og klippe noe vekk, men den saksa var veldig dårlig å klippe med, så jeg fikk ikke tatt så mye. Kanskje jeg klipper mer seinere. Frøya røyter ikke så hun må klippes. Jeg sov mye av dagen og starta å gå på kvelden siden det er mer behagelig å gå om natta når det ikke er så skarpt lys om. Selv jeg bruker solbriller blir det fort dugg på brillene, så jeg må ha de av av og til. Like nord for der vi hadde teltet var det veldig vårlig og nesten flomaktig i myrene og bekker så jeg måtte gå mye rundt myrer og bære pulken over store bekker som normalt er ganske små bekker.

Bildet over er vannet Vektaren 440 mho og som er isdekt. Jeg tror ikke den isen er lur å gå på i dag 7. juni. Bildet under er jeg og Frøya med Dergaklumpen i bakgrunnen midt på natta. Natt til 8. juni

Det blåste veldig mye i dag men det var veldig varm vind så jeg frøs ikke selv om jeg ikke hadde på jakke. Snøen smelter nok fort i den varme vinden og man ser på bildet under er dalen Gåetbielesdurrie, der det er mye snø for å være natt til 8. juni. Det ser mer ut som mars enn juni. Det er jo sikkert 30 ganger så mye snø nå som i slutten av mars i Rondane i år. Da trodde jeg det er skulle bli en snøfattig sommer men det ble fullstendig det motsatte. Jeg ble etterhvert veldig trøtt så jeg satt opp teltet men det var så humpete og mye snø at det var ingen fornuftige steder å sette teltet. Jeg satte teltet opp på det flateste stedet uten snø i område, men det fant jeg ut etterhvert var altfor humpete og det teltet lagt litt i en bakke. Når jeg sov inni teltet gled jeg nedover så at innerteltet ble dratt fra ytterteltet sånn at det ble litt ødelagt. Det skal jeg ikke prøve mer, neste gang skal det være flatere. Jeg skulle satt teltet oppå snøen istedenfor selv om det blir vått. Det blåste også så mye at det var vanskelig å sette opp teltet uansett.

Bildet over er teltplass natt til 8. juni som var for humpete så jeg måtte opp og pakke ned teltet igjen for deretter å gå videre over fjellet Gaske-Dearka. Da gikk jeg over til Renselskardet som man ser på bildet under. Snøen var så hard og isete at jeg gikk nedover istedenfor å gå på ski. Det var mye mindre snø i Renselskardet, men fortsatt mye for juni. Jeg satt opp teltet i Renselskardet der det var mye flatere og mindre snø. Det blåste enda veldig mye. Når jeg satt opp teltet kom det noen kraftig vindkast og ødela duken på teltet litt. Det ble et lite hull. Det var meldt mye regn i 3 timer midt på dagen og det var noen veldig mørke skyer men det kom bare noen små regnbyger. Da sov vi i teltet og lagde pannekaker. Håndtaket på stekepannen knakk så det ble litt vanskelig å få pannekakene av stekepannen

Bildet over er en glad Frøya som spiser pannekaker. Frøya elsker pannekaker. Bildet under er Frøya som løper etter ball.

Bildet over er jeg og Frøya ved teltet i Ranserskardet. Bildet under er fjella vest for Namsvatnet

På kvelden gikk vi videre nordover først måtte vi gå østover mot Renselskardtjønnin for å komme rundt fjellet Seterklumpen. Midt på natta nord for Renselskardtjønnin dukka det opp en elgku med to nyfødte kalver. Det kan ikke være lenge siden de ble født siden de klarte nesten ikke gå ordentlig og var ganske klønete å gå. Jeg hadde egentlig tenkt og gå forbi der de var og det var ikke bare og gå rundt siden det var for bratt så jeg gikk litt tilbake og satte opp teltet for å ikke forstyrre dem. Etter å sovet noen timer pakka jeg teltet igjen Jeg så dem ennå men de var litt lengre bort så jeg kunne gå forbi uten og forstyrre dem. Bildet over og under er elgkua med de to nyfødte kalvene.

Bildet over tatt fra Måarenguevtele of fra det så vi Namsvatnet – det var fortsatt is på nesten hele vannet utenom der elvene renner ut i nordenden av vannet. På bildet over ser man Storelva og Virmaelva som renner ut i vannet. Det var ikke så veldig mye snø på sørsiden av vannet, men ganske hvitt på nordsiden av vannet. Man skulle trodde skulle være omvendt siden det er mer sol på nordsiden av vannet. Bildet under er Frøya med Namsvatnet i bakgrunnen.

Lengre nordover i retning Namsvatnet var det veldig mye flomstore bekker, og oversvømmelse. Så det gikk ganske sakte siden bekkene var mange ganger for store. Det var en litt nedoverbakke så jeg måtte ta av pulken siden det var for bratt og måtte passe på å ikke miste pulken ned bakken. Men jeg miste pulken ned bakken så den skled full fart og pulkdraget traff et tre og knakk delvis, men den ble ikke helt ødelagt. Jeg har heldigvis teip – håper bare den holder til Hattfjelldal. Jeg satte opp teltet ved Lomtjønnin. Bildet over ser man Storfossen i Storelva som renner ut i Namsvatnet i solnedgang. Bildet under er en ball-besatt Frøya.

Bildet over er en rype. Det var mye mer ryper tidligere i vår. Jeg tror denne våren har vært for kald på slutten til at rypekyllingene har overlevd. Bildet under er Frøya som har mista ballen i en liten vanndam på morgenen 10. juni.

Videre nordover var det litt lite snø så jeg tok skiene oppå pulken og gikk uten ski. Etterhvert kom vi til Orvasselva i Orvassdalen hvor det heldigvis var bru over elva. Å gå over den elva hadde vært selvmord. Jeg hadde en vanntett powerbank med solpanel som jeg festa fast i pulken for at den skal lade i sollyset, men den ramla av mens jeg gikk uten å oppdage det. Og jeg det oppdaget jeg når jeg hadde gått nesten en mil fra der jeg tror jeg mista den. Så da jeg må spare mer på strømmen fra nå, men jeg har en ekstra powerbank uten solcellepanel. Bildet under er Storfossen.

Bildet over er jeg som tar pulken over en flomstor bekk. Bildet under er en våt myr som jeg gikk over sør for Matbekken. Når jeg kom til Matbekken så det mer ut som en elv en en bekk. Den var for mye strøm til å krysse den og det begynte og bli natt så jeg gikk mot Namsvatnet og satt opp teltet og krysser Matbekken i morgenen istedenfor.

Bildet over er Namsvatnet om natta, natt til 11. juni. Neste dag gikk jeg over Matbekken som kunne krysses der den rant ut i Namsvatnet men ikke uten å bli søkkvåt i skoa. Når man har pulk og så mye utstyr så må man gå mange ganger frem og tilbake – totalt 4 turer.

Bildet over er jeg som tømmer skoa for vann. Jeg har heldigvis tørre skisko enda. Og jeg skal gå til en hytte som ligger ved Storfossen som heter Virmahytta Det var enda en bekk som var mer elv like nord for Matbekken så jeg ble våt igjen. Virmaelva som man ser på bildet under var det heldigvis bru over.

Det var ingen andre på Viermahytta, men det er jo ikke så rart siden det er mye flom og smeltetiden. Neste dag 12. juni tok jeg pause midt på dagen siden det regna masse. Det var veldig mye vann i Storfossen som man ser på bildet over og under. Jeg prøvde å fiske i Storfossen men det var for mye strøm til å fiske der jeg har fiska her før i oktober 2014 og da var det mye mindre vann her enn nå og jeg fikk noen ørreter.

Bildet over er en Svarthvit fluesnapper. Som man ser på bildet over har det begynt og sprette ut noen blader på trærne 12. juni. Cirka halvparten av trærne hadde bladene starta å komme ut. Bildet under er Storfossen.

Bildet over er Viermahytta på ettermiddagen etter at det hadde regna masse det var enda nok snø utenfor hytta. Viermahytta er åpen mellom 1. juni og 9. september og koster 70 kroner per døgn. Man kan også leie den mellom 20. september og 1 juni men da må man bestille på forhånd og koster 500 kroner per døgn da. hytta har ovn og gasskokeutstyr. På kvelden gikk jeg videre nordover i Viermadalen der det var enda masse snø med mye flomstore bekker. Jeg gikk til cirka klokka 12, da begynte det og regne og jeg ble trøtt så jeg satt opp teltet og sov i 3 timer og gikk videre nordover oppå Børgefjell. Da krysset vi fylkesgrensa mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Så nå har jeg kommet til Nord-Norge. Den siste landsdelen i Norge men også den lengste. Så jeg er bare kommet cirka halvveis. Klokka 6 morgenen ble det kjempe fint vær med helt skyfritt og vindstille.

Børgefjell nasjonalpark er Norges nest eldste nasjonalpark og ble opprettet 9. august 1963 – den er 1447 kvadratkilometer og ligger mellom Nordland og Trøndelag. Etterhvert ble det varmt midt på dagen og var nesten umulig å gå uten å svette ihjel. Så jeg sov heller noen time, og gikk seinere på dagen da det kom noen skyer og ble kjøligere å gå. Med all den snøen og solen er det som snøen reflekterer varmen så kjennes det mye varmere enn det egentlig er. Bildet over er jeg som leser kart i Børgefjell. Bildet under er jeg og Frøya i Børgefjell

Jeg fortsatte å gå hele natta – det er jo lys hele natta selv om det er litt for langt sør til midnattssola. Bildet over en heilo og en måse like sør for Store Kjukkelvatnet midt i Børgefjell. Bildet under er jeg og Frøya på ski om natta med Kvigtind i bakgrunnen.

Bildet over er jeg og Frøya med Kvigtinden når sola begynner å skinne på Kvigtind. Kvigtinden er Børgefjells høyeste fjell på 1699 mho. Når jeg kom til området rundt Simskardelva ble det mye mindre snø som man ser på bildet under. Det er store lokale forskjeller. I Viermadalen lengre sørover var det mye mer snø og det ligger jo lavere og har mer sol. Da måtte jeg ta av skia. Pulken er så slitt at den er det ikke så mye poeng og være forsiktig. Pulkfeste mellom pulkdraget og selve pulken løsna på samme måte som det gjorde i starten av april i år. Så jeg måtte bruke tau.

Det var en del rein øverst i Tiplingdalen. Bjørketrærne hadde ikke engang små grønne blader på trærne enda og det er 14. juni. Når kommer sommer her i år, det er jo snart sankthansaften. De bjørketrærne går glipp av mye sollys.

Jeg satte opp teltet sør for Hundelva og sov endel og det kom heldigvis endel skyer og vind så det ble ikke for varmt. Mens jeg sov kom det masse rein utenfor teltet. Heldigvis satte jeg Frøya fast i sekken ellers hadde hun kanskje løpt etter dem mens jeg sov. Jeg våkna av at Frøya sto utenfor teltet og laga syte lyder og gjespa mye. Hun bruker og gjespe når det er noe hun vil. Hun ville vel løpe til reinene. Bildet over er Frøya utenfor teltet som ser på rein. Bildet under er Simskardelva. Den elva er altfor stor til å krysse, men det er en bru lengre ned i vassdraget nedenfor Vestre Tiplingen der elva heter Tiplingelva.

På kvelden 14. juni gikk jeg videre nedover mot Vestre Tiplingen, men Hundelva var for stor og for mye strøm til å krysse så. Vi gikk rett østover sør for Hundfjellet og mot elva Ratnoenjohke hvor det heldigvis var noen snøbruer over så vi kom over der. Etter å krysset elva sov vi noen timer før vi gikk rett nordover mot Tiplingelva. Bildet under ser man snøbru over elva Ratnoenjohke midt på natta med nede til vestre på bildet.

Bildet over er jeg som lager bål på morgenen 15. juni Når det er mye vierkratt er det lett og lage bål selv om det ikke er skog. Bildet under er jeg som prøver og få pulken over en bekk.

Bildet over en rype med Kvigtind i bakgrunnen ute av fokus. I område rundt Kraejhpie var det mange store bekker som måtte krysses samtidig som det var veldig humpete og lite snø. Bildet under er jeg som går med pulk nedover mot Tiplingdalen. Det var veldig lite snø er i forhold til resten av Børgefjell. Nå begynner det å ligne litt på hvordan det var i Rondane i mars. Det ser ut som bladene på trærne holder på å sprette ut.

Bildet over ser man blader som spretter ut og gjør seg klart til sommeren 16. juni. Bildet under er Tiplingelva med Kvigtind i bakgrunnen.

Brua over Tiplingelva var veldig vanskelig å få pulken og Frøya over elva siden brua var veldig gyngete. Og med pulken var det egentlig ikke gjerde så lavt så pulken truet med å gli utfor. Så da jeg måtte ta pulken over når den var nesten tom, ellers hadde det vært stor sjanse for at pulken hadde ramla i elva siden den hadde glidd av. Frøya var veldig redd for å krysse elva, men jeg fikk henne over.

Bildet over er jeg og Frøya som drar pulken i krattet. Det var ganske varmt i dag så jeg måtte ta av genseren etterhvert for å ikke svette ihjel. Bildet under er en sangfugl med en fjær  i munnen.

Jeg fiska litt i et litt vann som het Langtjønn under en km nord for Vestre Tiplingen. Den var merkelig nok isfri selv om Vestre Tiplingen var det enda is på. Bildet over er Langtjønna. Bildet under er Frøya som løper.

På kvelden klokka 11 gikk vi videre nordover i retning Hattfjelldal som jeg skal gå til på noen dager. Bildet over er jeg og Frøya på ski om natta oppover fjellet til Gaarenesjaevrie. Bildet under er is på Vestre Tiplingen og vannene rundt.

Når jeg kom til Gaarenesjaevrie oppdaget jeg at ramma på Norrønasekken hadde blitt ødelagt igjen. At det går an, dette er jo 3. gangen det skjer på Norge på langs turen. Den sekken burde jo tåle mer – det var jo bare 15 kg i sekken når ramma knakk, den burde jo tåle 60 kg. Det er jo en sekk som brukes mye i militæret og den koster jo 5000-6000 kroner. Jeg fikk snakket litt med mamma og pappa og de skulle sende en nye sekk til Hattfjelldal campingplass. Det er over 4 mil å gå dit, så håper ikke den knekker på andre siden av ramma også før jeg kommer til Hattfjelldal. Jeg hadde egentlig tenkt å fortsette å gå oppå fjellet forbi Golvertinden og ned til Hattfjelldal ved Nerlifjellet, men siden sekken er ødelagt og det er mange elver og bekker jeg må krysse da – i tillegg til at det skal regne masse i flere dager på rad tror jeg jeg går ned til Susendalen. Der er det jo vei som krysser elvene. Det er sikkert ikke noe særlig snø der så jeg tror jeg skal gjemme pulken et sted der sånn og hente den i høst en gang. Bildet under er ramma som er ødelagt på ramma.

Bildet over og under er jeg på vei ned mot Susendalen like ved elva Lille Susna. Det var veldig lite snø på øst siden av elva der jeg var, men på vestsiden var det skiføre langt ned i skogen, men elva var for stor til og krysses. Så jeg måtte slepe pulken over lyng, stein og myr.

Bildet over er Susendalen. Det regna endel i dag 17. juni. Bildet under er en bjørkefink som synger, Bjørkefinksangen.

Pulken er ganske slitt som man ser på bildet over og under med masse riper under pulken, hullete duk, knekt pulkdrag, og pulkdraget som har løsna fra selve pulken så jeg må bruke tau mellom pulkdraget og pulken.

Etterhvert kom vi ned i granskogen der det har blitt sommer. Da er pulk og ski ikke er det rette turutstyr lengre. Så jeg gjemte pulken og ski under et grantre like ved Sørmo i Susendalen, så kan mamma hente den når hun skal kjøre hjemover etter å vært på tur i sommerferien i midten av juli. Bildet under er pulken og skia gjemt under et grantre.

Etter å gjemt pulken og skia gikk jeg på veien i Susendalen nordover til Hattfjelldal. Det tar vel to dager til siden det er 3 mil, og dit det skal regne masse ifølge yr. På kvelden dukka det opp en elgku med to kalver – jeg tror ikke det er den samme som jeg så for over en uke siden det er usannsynlig. Det er jo 60 km i en rett linje. Bildet under er elva Vefsna som er Nordland største vassdrag med et nedbørfelt på 4231 kvadratkilometer og er 163.4 km lang.

Når jeg kom til Hattfjelldal campingplass på ettermiddagen 19. juni var jeg søkkvåt. Så det var fint å komme fram og tørke seg i en hytte. Bildet over er fjellet Hatten i Hattfjelldal

 

Her er innlegg fra del 12 fra turen                               Her er innlegg fra del 14 fra turen

 

« 1 av 13 »

 

 

Kommentarer