Norge på langs del 14 – Endelig sommer fra Hattfjelldal til Saltdalen

Her er innlegg fra del 13 fra turen                                                           Her er innlegg fra del 15 fra turen

19. juni 2017 kom jeg til Hattfjelldal camping søkkvåt etter en regnfull dag, så jeg lånte en liten hytte på campingplassen der jeg kunne lade og tørke meg. Ramma på ryggsekken hadde knekt, så mamma har sendt den andre ryggsekken som jeg har hjemme, og som ikke er ødelagt nordover til Hattfjelldal. Håper den kommer ganske fort så jeg kan fortsette nordover. 20. juni hadde jeg bare pausedag og handla litt mat i Hattfjelldal sånn at jeg kan spise noe annet en bare havregryn og real turmat. Man blir etterhvert ganske lei av å spise det samme hver dag. 21. juni gikk jeg til posten i Hattfjelldal siden det var 4 dager siden sekken ble sendt til Hattfjelldal, men den var enda ikke kommet. Håper ikke jeg må vente i flere dager i Hattfjelldal. I morgen er det jo meldt sol så da passer det å gå videre. Neste dag var det sol og jeg gikk til posten igjen for å se om sekken var kommet. Den hadde fortsatt ikke kommet men den har kommet til Mo i Rana så kanskje den kommer i morgen, men jeg vil jo gå videre i dag når det er perfekt vær og om to dager skal det regne masse. Jeg snakka litt med pappa på telefon og da fant vi ut at en med taxi kan komme med sekken når den har kommet til Hattfjelldal. Så da gikk jeg videre nordover den 22. juni. Jeg fikk ikke til å gå før ettermiddagen siden jeg ikke fikk betalt da de ikke hadde noen måte å betale med kort på campingplassen. Utpå ettermiddagen kom eieren og han hadde en kortmaskin. Jeg hadde opprinnelig tenkt å gå på østsiden av Røssvatnet, men da måtte jeg gå cirka 160 km til neste matbutikk, så da gikk jeg på vestsiden av vannet isteden. Da kommer jeg til Bleikvassli 60 km etter Hattfjelldal. Der er det en matbutikk. Ellers blir ryggsekken så full at det ikke er plass til alt, og jeg må bære ting i hendene. Sekken var jo helt full selv om det bare var mat for en uke. Hvis jeg hadde gått på østsiden av Røssvatnet måtte jeg hatt med mat for 2 uker. Ellers kan jeg risikere å sulte noen dager før jeg kommer til Mo i Rana-område. Etter å gått cirka en mil kom jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe ekstra sokker i Hattfjelldal. Jeg har bare de sokkene jeg har på føttene og de er hullete. Jeg tror jeg får kjøpt sokker i Bleikvasslia. Kanskje jeg må gå sokkeløs før jeg kommer til Bleikvasslia. Bildet under er Hatten i Hattfjelldal.

Jeg fikk en melding at sekken skal kommer til Hattfjelldal i morgen. Så jeg må være på en vei klokka 11 i morgen da skal det komme en taxi med ryggsekken. Det tror jeg jeg rekker. Jeg fortsatte å gå om natta – det er jo ganske lyst nå selv om jeg er sør for polarsirkelen. Det er jo Sankthansaften. Jeg gikk til Røssvatnet  der jeg tok fram soveposen og liggeunderlaget og sov i 4 timer fra klokka 4 til 8 på morgenen. Det er bare 3 km til vei nr 291 så det må jeg rekke å gå på 3 timer. Bildet over er fjella på vestsiden av Røssvatnet om natta og det er enda mye snø langt nedover i skogen. Ifølge Senorge.no skal det være over 300 prosent mer snø i fjella enn normalt for årstiden. Bildet under er Røssvatnet med Okstindan om natta. Røssvatnet er Norges nest største innsjø på 219 km². Trærne på bildet under er på øya Røssvassholmen som er Norges nest største innlandsøy. Okstindan er Nord-Norges høyeste fjell på 1916 mho.

Siden det var en elv mellom lille og store Røssvatnet som jeg måtte krysse før veien, tok jeg ikke med alt utstyret siden det var så tungvint og pakke det i sekken det er jo nesten ikke plass i sekken. Så jeg går flere ganger fra elva til veien. Når jeg kom til elva, fant jeg ut at jeg måtte vade. Det var så lite strøm et sted i elva så jeg tok av skoa og gikk barbeint så skoa ikke skulle våte – det tar jo så lang tid å tørke dem. Det var iskaldt å krysse elva med snø rundt omkring enda. Og med mye skarpe steiner. Det var bare 10 meter å gå over elva, men siden det var veldig glatte steiner, så fikk jeg ikke med alt utstyret på en gang. Jeg måtte jo først gå over med skoa og litt utstyr, også tilbake og hente sekken og så gå etter det og hente Frøya og. Og så da med tom sekk tilbake igjen for å hente resten av utstyret med skoen og så gå over elva igjen med skoene og så med sekken igjen også Frøya igjen. Så jeg måtte krysse den iskalde elva 12 ganger. Jeg tror det hadde gått fortere å gått 6 km rundt Lille Røssvatnet istedenfor å krysse den elva. Selv om det er dobbelt så langt. Jeg traff taxien på veien der han hadde med sekken. Så da tok jeg ut alt utstyret og bytta sekk. Den aødelagte sekken hadde fått en sprekk til på andre siden av ramma så hvis jeg hadde fortsatt med den hadde sikkert sekken falt helt sammen og blitt helt ubrukelig. Etter å betalt for taxien gikk jeg videre mot Vesterbukta. Det er mye kortere å gå på veien rett til Bleikvassli, men det er litt kjedelig og gå på veien så jeg gikk nordvestover sånn at jeg kan gå på fjellet i stedet. Jeg satt opp teltet i Vesterbukta som man ser på bildet under. Bildet over er en flokk med gjess som flyr i soloppgang over okstindan.

Neste dag 25. juni regna det masse så jeg tok en pausedag. Når jeg gikk ut av teltet på morgen var det to reinsbukker som sov 5 meter utenfor teltet. Jeg rakk heldigvis å ta Frøya i bånd med en gang. Neste dag regna det fortsatt, men ikke så kraftig. Så jeg videre. Bildet under er jeg og Frøya som går videre mot fjella nordvest for Vesterbukta i regnvær 26. juni

Bildet over er jeg og Frøya ved bålet i skogen like ved Raudvasselva. Jeg satte opp teltet øverst Sørgeitindskardet – 650 mho der det var skiføre enda. Bildet under er en glad Frøya med pinne i Sørgeitindskardet. Neste dag på kvelden 26. juni gikk vi videre oppover fjellet.

 

Det var ihvertfall enda nok snø som man ser på bildet over i Sørgeittindskardet, Det var jo mindre snø i Skarvheimen i februar enn det var øverst i Sørgetindskardet. Geittindskardelva var det for mye stryk i for å krysse på bildet over, men 1 km ovenfor var det heldigvis en snøbru. Så jeg kom over. Bildet under er en snøspurv. Snøspurv er verdens nordligste hekkende fugleart.

Det er ikke så veldig sommerlig temperatur i fjellet på 700 meter over havet, som man ser på bildet over. Bildet under er jeg som går mot Grunntjønna om natta. Det hadde nok vært best med ski i fjellet nå, men det er for bart nedi skogen nå til å ha ski da måtte jeg bære dem over halvparten av tiden. Når jeg kom nord for Grunntjønna begynte det snø. ikke akkurat sommer natt til 27. juni.

Når jeg kom til nordre Geittindskardet på andre siden av fjellet slutta det å snø og det var heldigvis mye mindre snø som man ser på bildet under med meg og Frøya med utsikt over Jilliedurrie og Rismålsfjellet.

Vi gikk videre til Skardsvatnet der jeg satt opp teltet og sov midt på dagen siden vi gikk om natta. Man må nå sove også. På kvelden fiska jeg rundt som man ser på bildet under. Det har blitt lite fisking denne juni måneden siden det har vært is på de fleste vanna som jeg har gått forbi, men dette vannet var heldigvis isfritt. Etter at det har vært regn og snøbyger i noen dager ble det veldig fint vær på kvelden 28. juni, men ganske kjølig. Bildet over er Frøya som leker med pinne.

Bildet over er fjellet Brurskanken tatt fra Skardsvatnet. Bildet under Skardsvatnet i kveldsstemning.

Jeg fiska mye i Skardvatnet i flere timer om natta, men null napp og nesten ikke noe vak. Så bare et vak hele natta.

Bildet over er halvøya jeg sov midt på dagen på. Det var ganske kjølig på natta. Snøen hadde blitt steinhard så det var kanskje kuldegrader. Snøen var ganske glatt så det jeg måtte gå rundt snøhaugene. Jeg gikk videre nordøstover vest for Kveldtuva og satte opp teltet og slappa av. Bildet under er litle Skardsvatne når sola står opp.

Bildet over er jeg som lager mat på morgenen 29. juni. Fjellskoa begynner og bli hullete spesielt høyre fot. Så vannet kommer inn når jeg går i bekker og myr, og det gjør at jeg blir våt og får gnagsår. Så jeg ringte mamma og så at jeg må ha nye fjellsko. Hun kommer kjørende nordover 9. juli. Sokkene begynner også bli ødelagte, men jeg kommer sannsynligvis fram til Bleikvassli i kveld. På kartet skulle det gå en sti fra teltplassen til vei nr 291, men den fantes ikke i virkeligheten. Jeg kom til veien ved nordenden av Tuservatnet der det var en demning. Selv om det var rundt null grader på morgenen, ble det veldig varmt midt på dagen rundt 20 grader. Så svetten rant. Bildet under er Geittinden på 1556 mho

Elva Røssåga ved veien jeg gikk ved var flomstor og gikk over jordene som man ser på bildet over. Det er mye snøsmelting enda. Cirka 3 km før Bleikvasslia så jeg det ekornet på bildet under. Når jeg kom til Bleikvassli klokka 19:00 torsdag 29. juni så jeg at butikken var stengt. Den stengte klokka 15:00. Så da får jeg finne en teltplass å sove. Jeg gikk 1 km nord for Bleikvassli og satte opp teltet. Da får jeg gå til butikken i morgen. Det var vanskelig å finne noen bekker for vann oppå der, men etter en stund med leting fant jeg en liten bekk. Det var latterlig mye mygg der. Det var jo nesten vanskelig og sette opp teltet når det var 20 mygg som var i ansiktet mitt samtidig. Jeg har egentlig nesten ikke sett en eneste mygg før på turen. Det var vel sikkert siden det var så mye varmere i dag en i går og før.

Neste dag 30. juni var det fortsatt veldig varmt og fint vær. Jeg gikk nedover mot på butikken igjen siden den er åpen nå. Der kjøpte jeg mat og myggolje, men sokkene som var på butikken var bare i størrelse 39. Og jeg har størrelse 46 så de hadde blitt for små. Så jeg får håpe sokkene varer til jeg kommer til Mo i Rana. Jeg har bare et par igjen og de er hullete. Jeg kjøpte også en 2 liters eplejuice. som jeg ikke oppdaga får jeg hadde kjøpt den at den ikke kunne lukkes etter man åpna den. Så jeg måtte drikke opp alt ved butikken siden jeg glemte drikkeflaska ved teltet. Jeg oppdaget fort at det var en dum ide å drikke alt siden jeg fikk veldig vondt i magen og jeg skulle jo bære all maten til teltet med vondt mage en bratt oppoverbakke samtidig som det var varmt og svetten rant. Samtidig som jeg ble spist opp av mygg. Det var ikke behagelig. Jeg angra veldig på at jeg ikke bare helte ut eplejuicen på bakken, men jeg klarte å gå til teltet. Der måtte jeg bare slappa av noen timer sånn at magen ble grei igjen får jeg går videre nordover. Bildet over er fra 1 km nord for Bleikvasslia med Geittind i bakgrunnen.

 

Etter at magen min hadde fordøyet eplejuicen og blitt spist av mygg, gikk vi videre nordover forbi Bleikvatnet. Som man ser på bildet over var det kjempefint vær og helt vindstille og for varmt med over 20 grader. Nå har vist sommeren kommet ordentlig. Det er nå bare 2 dager siden det snødde. Jeg gikk videre til Grønvatnet. Bildet under er elva Lendingelva med masse fosser, som rant ut av Grønvatnet.

Jeg fikk mye gnagsår siden fjellskoa var våte og av å gå mye når da var masse hull i skoene. Spesielt mye hull i høyre fot der det var 5 hull. Så jeg satt på masse teip for å dekke gnagsåra så det ikke blir verre. Føttene mine på bildet under. Neste dag, 1 juli var det fortsatt kjempefint vær, men heldigvis ikke så varmt. I dag skal jeg gå oppover mot fjellet på over 1000 moh og der er det sikkert mye snø. Det er meldt masse regn og 15 meter i sekundet vind i morgen 2 juli. Men det skal være en turistforeningshytte som heter Gråfjellhytta som jeg ikke er sikker på om er lov med hund – det står ingen verdens ting på internett om det. Det er også en steinbu 5 km nord for Gråfjellhytta. Og en annen turistforeningshytte Rabothytta 3 km øst for Steinbua. Så jeg tror jeg skal sove inne neste natt. Bildet over Grønvatnet.

 

Bilde over tror jeg er en Bjørkefink, som jeg så i Grøndalen. Det var en rein rett bak den, mens jeg tok bilde av fuglen, men jeg kan ikke ta bildet av begge samtidig. Det var en gamma som het Nils-persa gamma som ikke var låst, men var veldig åpen uten dør og noen hull i taket. Bildet under er jeg og Frøya på en snødunge i skogen, på vei oppover mot fjellet.

Bildet over var en uredd reinsbukk som ikke brydde seg om vi var 10 meter unna.

 

Bildet over er en reinsbukk som kanskje prøvde og klå beinet sitt med geviret. Det var tre sånne rein som var veldig nysgjerrig og klarte ikke bestemme seg om de skulle følge etter oss eller løpe fra oss. Når jeg gikk oppover mot Gråfjellhytta var det mindre snø enn jeg trodde, men det var for det meste skiføre. Når jeg kom til Gråfjellhytta var det ingen der, men det sto at det ikke var lov med hund. Der så jeg gikk videre mot Steinbua. Bildet under er Gråfjellhytta. Skyene med regnværet ser ut som kommer på bildet under.

Mellom Gråfjellhytta og Steinbua var det et område hvor det var en veldig bratt skråning. Det var nesten på grensen for brått til å gå der. Det var ikke stup, men det var nesten stupbratt skråning sånn at hvis jeg snubler og har på sekken kan det hende at jeg sklir langt nedover en snøskråning og ikke klarer å stoppe og får farlig stor fart. Så jeg lurte på om jeg skulle gå rundt som var 10 km lengre, men jeg fant ut at hvis jeg går to turer med halvparten i sekken. Og holder sekken i et tau. Vil det være ganske trygt., men det tok veldig lang tid, men gikk bra. Område rundt Leirbotn var det overraskende lite snø som man ser på bildet under, men det har jo vært ganske varmt. I nordenden av Mørbekktjønna skulle det gå en bru over Mørbekken, men den brua var knekt. Og bekken var for stor, men det var heldigvis en snøbru over.  Bildet over ser man vesttinden på 1711 mho med Okstindbreen midt på natta

Etter å gått hele natta kom jeg til Steinbua rett før regnværet. Det var en ganske rar bu som man ser over. Jeg var så trøtt og sliten at jeg sov med en gang jeg kom fram til hytta. Midt på dagen var det masse turfolk som gikk forbi hytta og så på hytta. Frøya bjeffet nesten hver gang det kom noen. De skulle vel gå til Rabothytta som er 3 km øst for Steinbua. Mens jeg sov i Steinbua var det ganske ufyselig vær med regn og vind og 2 varmegrader, stor forskjell fra i går. Neste dag 3. juli var det enda regn og vind. Så jeg gikk bare til Rabothytta. Der var noen folk fra før, men det var plass til meg og Frøya. Det var et rom det var lov med hund som hadde 2 senger. Rabothytta er en ganske merkelig hytte som man ser på bildet under. Den ble lagd i august 2014. Det var tåkete nesten hele tiden jeg var der utenom en kort periode. Det snødde natta mellom 3 og 4 juli. Det var mange hyggelige folk på Rabothytta som gå meg og Frøya mat. 4. juli gikk jeg videre nordøstover. Selv om det var tåke, men det var mindre vind og ikke regn hele tiden bare av og til.

 

Jeg gikk videre til Kjennsvatnet. I Østenden av vannet fant jeg en gamme, men det frista mer å sove i teltet siden gulvet i gamma var jord. Så da gikk jeg 200 meter til å lette etter en teltplass. Når jeg skulle ta på sekken igjen etter å sett på gamma ramla en reservebukse av sekken, uten at jeg oppdaget det. Og det var en ting i buksa som var viktig som jeg trengte 2 dager seinere. Bildet over er en Sandlo som jeg så ved vannet Lønna. Bildet under er snø som går langt ned i skogen i sørvest enden av Kjennsvatnet.

i Østenden av Kjennsvatnet var det masse død lyng av en eller annen grunn. Bildet over er en glad hund. Bildet under er jeg som fisker i Kjennsvatnet uten noen fiskelykke.

Neste dag 5. juli gikk vi videre mot Grasfjellkoia. Bildet over er jeg som ser mot okstindbreen. Selve Okstinden var i tåkeland. Det var ingen på Grasfjellkoia så jeg sov der. Mens jeg lagde mat, åpna jeg døra da sto det en mann utenfor hytta som så ut som skvatt når jeg åpna døra og snakka fransk eller noe så jeg aner ikke hva han sa. Så gikk han videre. Bildet under er solnedgang over Storakersvatnet tatt fra Grasfjellkoia

Bildet over er jeg som skriver i hytteboka i Grasfjellkoia, før jeg går videre mot Umbukta fjellstue. Bildet under er Storakersvatnet som er et stort oppdemmet vann. Når jeg kom til Umbukta fjellstue oppdaget jeg at jeg ikke finner lommeboka og jeg husker at den skulle være i reservebuksa mi. Jeg tenkte kanskje jeg satte den i et tre for tørk. Jeg husker jeg satte klær i trær til tørk men ikke hvilke klær og jeg husker at jeg tok de ned fra trærne. Jeg er nesten tomt for strøm på kameraet og powerbankene. Og jeg kan ikke overnatte på Umbukta hvis jeg ikke har penger. Så jeg ringte pappa og sa at jeg ikke finner lommeboka og han ringte de som jobber på fjellstua og fant ut at pappa kunne betale via internett. Han skulle også betale for mat jeg kunne kjøpe der. Vi fikk stengt kortet i tilfelle noen finner lommeboka og tar og bruker pengene på kortet. Så nå er jeg pengeløs, nesten sokkeløs og nesten skoløs. Jeg prøvde å snakke med en av de ansatte der, men hun kunne ikke snakke ordentlig norsk eller engelsk merkelig nok, men etterhvert kom sjefen som kunne norsk. Så da fikk jeg mat og fikk låne hytta og lade batteriene og slappe av. Etterhvert fikk jeg vite at jeg fikk sove i hytta gratis siden jeg gikk Norge på langs. Neste dag når jeg hadde rydda traff jeg en mann som prøvde å gå alle turistforeningshyttene i Norge det er over 500 og han mangla under 10. Jeg gikk videre på vei E12 som går mot Mo i Rana.

Bildet over er Umbukta fjellstue. Bildet under er Okstindan tatt fra Omskardtjønna

Midt på dagen var det så mye trafikk på vei E12 at vi slappa av ved Tverrvannet. Så får vi heller gå om natta da det er mindre trafikk. Jeg klarte merkelig nok å lure Vannskrekk-Frøya uti vannet med å kaste en pinne uti. Om 2 dager kommer mamma kjørende nordover for å gå sammen med meg og Frøya i 10 dager siden det er sommerferie. Etter det skal pappa være med i 10 dager. Bildet under er Mo i Rana om natta tatt fra Murhaugen vest for Raudfjellet og nord for Raudvatnet.

Bildet over er noen fjell rundt Svartisen. Bildet under er Frøya med pinne.

Bildet over er Røssvollen med Rana lufthavn. Mamma har bestilte plass på en hytte på Røssvoll camping neste natt, siden jeg kommer dit i morgenen 8. juli. Neste dag når jeg gikk mot Røssvoll, ringte det noen som så de hadde finnet buksa mi med lommeboka ved gamma ved Kjennsvatnet. Det var bra selv om jeg har sperra bankkortet var også førerkortet og 500 kroner i lommeboka der. Det er bra det finnes snille mennesker som sier fra når de finner en lommebok. De sa de bodde i Mo i Rana så de kunne kjøre innom med lommeboka i morgen 9. juli ved Røssvoll camping. Rett før jeg kom til Røssvoll kom det noe veldig mørke skyer med torden. Det begynte å regne litt, men det begynte heldigvis ikke å høljregne før jeg kom inni en hytte på campingen. Bildet under er Ranaelva ved Røssvoll.

Neste dag 9. juli kom mamma til Røssvoll som man ser på bildet over. Mens mamma klippa Frøya kom de hyggelige folka som fant lommeboka. De som fant buksa og lommeboken var Jørgen og Ingrid Lynghei sammen med Bjørg Lifjell. De sa jeg hadde mista den ved den gamma jeg var ved Kjennsvatnet. Siden det er 15 km med vei til der jeg, Frøya og mamma skulle starte i morgen i Røvassdalen, løp jeg på kvelden de 15 km. Da jukser jeg ikke noen meter på Norge på langs turen. Så da jeg var ferdig med det stykket. Det regna litt mens jeg løp. Når jeg kom fram trodde jeg det skulle være mobildekning sånn at jeg kunne ringe mamma og si at jeg var fremme og hun kunne hente meg, men det var null mobildekning. Merkelig nok selv om det var flere hus. Vi hadde heldigvis satt en tid som mamma skulle komme og hente meg uansett, men det var en time til når jeg kom fram, men hun kom heldigvis en halv time før. Neste dag 10. juli kjørte vi tilbake til der jeg stoppet dagen før i  Røssvassdalen. Vi gikk oppover Blakkådalen i vestre delen av Saltfjellet like ved Svartisen. Det skal være en turisforeningshytte som heter Blakkådalshytta. De fjellskoa som jeg gikk med lengre sør var veldig slitt og veldig hullete jeg kunne jo ta på sokken min med og stikke fingeren i hullene, men nå har mamma kjøpt nye fjellsko – akkurat samme type og størrelse. Det var nesten så det var veldig behagelig å ta på dem. Ihvertfall i forholdt til de forrige som ble søkkvåte bare av å gå i en vanlig myr. Bildet under er Frøya og mamma nederst i Blakkådalen.

Etter 1 times gåing begynte det og regne en del selv om det var meldt sol. Værmeldingen er ikke til å stole på noen ganger. Det var noen steder stien gikk ved noen stup så vi måtte gå sakte siden det er glatt når det regner. Bildet over er mamma som kryssa en bekk med Frøya på andre siden av en av mange bekker. Bildet under er jeg som bærer Frøya over en annen bekk siden det var for farlig for Frøya og krysse der siden det var så mye strøm.

På kvelden etter Regnværet ble det kjempefint vær igjen Bildet over er en furu i Blakkådalen. Under er elva Bjellåga som renner inn i elva Blakkåga

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er Fastlands-Norges nest største nasjonalpark på 2102 km², og ble opprettet i 1989. Alle bildene i tidsperioden 10-12. juli er fra nasjonalparken. Bildet over er område vest for Blakkådalshytta. Det var ingen i Blakkådalshytta når vi kom dit. Bildet under ser man Blakkådalshytta.

 

Neste dag 11. juli var det regnbyger. Hvis det er lett terreng skal vi prøve å gå til Beiardalen som er 22 km unna, men vi fant fort ut at det rekker vi ikke å gå siden det er så mye flomstore bekker som må krysses. Det var mange store bekker som var vanskelig å krysse og som normalt sikkert er små bekker. Det har jo regna en del de siste dagene og det er enda mye snø som skal smelte. Jeg håper bare vi kommer over elva Blakkåga. Den ser ganske stor ut på kartet, men stien går over der. Kanskje det er en bru, men jeg tror ikke det, men den skal være litt regulert selv om det er langt unna veier. Så er det en liten demning øverst i dalen. Så kanskje det er lite vann der.  Bildet over er mamma som tar på kløven på Frøya utenfor Blakkådalshytta mens hun har lekeballen i munn. Mamma kjøpte en kløv rett før hun kjørte nordover. Frøya har ikke brukt kløv for hun er ikke 2 år engang enda. Så vi hadde bare litt våtfor og ballen i kløven Bildet under er mamma som krysser en elv. Mamma hadde ganske korte fjellsko så hun ble søkkvått på beina, men jeg var helt tørr siden jeg har nye fjellsko. De er sikkert 2-3 ganger så høy.

Cirka 3 km nord for hytta kom vi til polarsirkelen. Der var det et skilt som det sto polarsirkelen. Polarsirkelen er ikke alltid på samme sted – den flytter seg nord og sør for skiltet. Den kan vandre mellom breddegradene 65°30 og 67°54′ – en avstand på 267 km. 26. september 2009 lå den 1039 meter nord for polarsirkelsenteret. Og den beveger seg vanligvis med 14.25 meter – nord eller sørover. Bildet over og under er polarsirkelskiltet.

Mens vi tok en matpause kom det to rein. De ser man på bildet over. Da ble Frøya interessert som man ser på bildet under.

 

Under ser man Fingerbreen som er en brearm til Svartisen. Svartisen er fastlands Norges nest største isbre. Svartisen var før 1923 en sammenhengende isbre. Nå er den delt i to. En vestre Svartisen og en Østre Svartisen. Den vestre delen er den som er på andre plass på fastlands-Norge. Den østre delen er 4 plass etter Folgefonna. Det er den Østre delen som Fingerbreen er en del av.

Rett før vi kom til der stien skal gå over elva Blakkåga. Nedre Fossbekken som var veldig mye stryk i, men etter å lett etter et sted å krysse en stund, fant vi et sted som det var trygt å krysse. Men rett etter det kom vi til Blakkåga som måtte krysses. Den var mye mindre en man skulle trodd når man ser alle de store bekkene som renner inn elva. Det er vel reguleringa. Den ser fortsatt veldig stor ut. Steinene så glatte ut. I tillegg var det noen stryk og fosser nedenfor som så veldig farlige ut. Mamma som hadde staver prøvde å se om steinene var glatte. Og det var de heldigvis ikke. Og det var akkurat ikke svak nok strøm der til at vi klarte å gå der. Så mamma kom over. Jeg gikk først en gang over for å se hvordan det var å gå over der uten sekk eller med Frøya. Og det gikk greit så lenge man går sakte og konsentrert. Så gikk jeg tilbake og tok Frøya i hånda. Jeg var veldig redd for å miste Frøya i strømmen så jeg gikk veldig sakte over. Og jeg fikk Frøya over. Etter det gikk jeg tilbake over elva igjen til sekken. Sekken var for tung til at jeg tok sjansen å bære alt på en gang. Så jeg gikk to turer. Og det gikk greit. Etter å gått over elva gikk vi for å se etter en teltplass. Hvis vi går videre kommer vi oppå fjellet der det er nesten ingen steder å sette opp teltet uten å sette det på snøen. Det nye Helsport reinsfjell superlight 2 teltet er faktisk et tomanstelt så det er plass til meg og mamma og Frøya. Det forrige tomannsteltet jeg hadde var ihvertfall ikke plass til 2. Bildet over er jeg som går over Blakkåga. Bildet under er Frøya og mamma neste dag 12. juli videre mot Beiarn.

Når vi gikk videre nordover mot Beiarndalen, gikk vi fra 500 mho der det var bare noen snøfonner rundt omkring og mest grønt, til litt over 600 mho der var det nesten helt hvitt og skiføre. Det så mer ut som januar enn juli, som man ser på bildet over og under. Mamma var veldig våt på skoene etter å ha gått i så mange bekker. Så hun ble veldig kaldt på føtta. Så tok hun noen poser utenpå sokkene på beina. Da ble det mye mindre kaldt på beina. Ellers hadde det blitt for kaldt å gå til Beiarn i snøen. Vi gikk langs Bogvatnet som var 662 mho hvor det var enda mye is på, unntatt der elva rant ut. Det var tåkete og regna med vind. Så det var ganske lite sommerlig. Bildet under er Bogvatnet.

Bildet over er mamma som går nedenfor en rar snøklump. Det har vært snøskred der. Den kan sikkert når som helst trille nedover fjellsiden, men det er veldig liten sjanse for at det skjer akkurat når vi går der. Når vi kom til dalen mellom Lille Bogvatn og Bogvatnet ble det tykk tåke og regnfullt og motvind. Jeg håper tåka forsvinner når vi skal gå i et stupbratt område rett før vi skal ned mot Beiardalen. Vi måtte se på gpsen på mobilen ofte siden det var tåkete og den stien var merka ganske dårlig. Mamma sin telefon stoppa å virke, kanskje den drukna. På fjellet som er 919 mho var det masse stup ifølge kartet og det var enda tåke. Og vi så ingen røde merker av stien. Selv om den stien skal gå der i følge kartet. Hvis vi ikke finner stien må vi kanskje overnatte her til tåke forsvinner, men etter en halvtimes leting fant vi delvis stien. Og i 2 minutter forsvant tåka delvis. Da så vi en rein, den ble skremt og løp nedover dalen. Hvis reinen er her må det være mulig å gå her. Bildet under er mamma ved en utydelig sti med Beiarndalen. Tåka kom og forsvant og kom igjen flere ganger. Vi var søkkvåte. Det skal være en statskoghytte som heter Neverneshytta ned i Beiardalen, men først må vi prøve og gå etter den veldig dårlig merka stien ned over Beiardalen. Det skal være stup her så vi må gå sakte ned.

Bildet over er mamma når vi endelig kom ned fra fjellet og nedi Beiardalen 2 km sør for Neverneshytta. Bildet under er en foss 2 km sør for Neverneshytta.

Endelig inni Neverneshytta på bildet over. Det var bra siden det regna enda mer dagen etter da det pøser ned. Hele dagen og tåka var enda lavere ned nå. I Neverneshytta var det bare en seng, men vi har jo så bra liggeunderlag at det gjør ikke noe. Mamma sin mobiltelefon hadde vist drukna. Den virka ikke i det hele tatt. Det var 20 km til Beiarstua turistforeningshytte, men det er vei hele veien så det klarer vi å gå på en dag. Så 13. juli gikk vi pøsregnet til Beiarstua. Bildet under er mamma og Frøya som skal gå over en bekk som går over veien.

I Beiardalen på vei til Beiarstua var det en sted for det var mer en hundre nysgjerrige geiter som følgte oss. Frøya ble nesten redd for dem, men vi kom til en port sånn at de ikke kunne følge etter oss mer. Rett før vi kom til Beiarstua så jeg en elg på et jorde. Det var merkelig nok ingen i Beiarstua selv om det er midt i sommerferien. Det er vel været som skremmer folk vekk. Det kom en som vedlikeholder hytta en halvtime etter at vi kom fram til hytta. Han sa at han hadde gått Norge på langs i 2010. Ifølge yr.no skulle det fortsette og regne mange dager til. Siden vi var slitne og våte, tenkte vi at vi like greit kunne ta en pausedag i morgen 14. juli. Da det fortsatte og regne kraftig konstant. Beiarstua er tilrettelagt for hund. Når telefonen til mamma hadde fått tørket seg våkna den til liv igjen, men var ganske rar. Skjermen hadde masse flekker, sikkert fuktighet. Og batteriet gikk fort tomt og telefonen ble fort varm. Frøya fikk ny ball i Røssvollen, og den tok vi fram. Da ble hun helt spenna gæren og når jeg skulle sove klokka 22:30 ville hun at jeg skulle kaste ballen. Så hun satt den i senga der jeg sov og så på den til klokka var 01:00 på natta da ga hun opp etter å sett på den i 2 og en halv time. Neste dag da hun hadde fortsatt gærn etter lekeballen, tenkte vi hun må ha pause fra ballen. så vi satt den i kløven og tok igjen glidelåsen, mens jeg gikk på do ute. Mamma leste en bok i sofaen. Da hørte mamma lyden av en glidlås. Og det var Frøya som skjønte hvordan hun fikk opp glidelåsen for å ta fram ballen. Da satt jeg den tilbake i kløven igjen og gjemte meg bak døra da gjorde hun det igjen. For en rampete hund. Bildet under er Frøya ved kløven når ballen er inni kløven.

Bildet over er Beiarstua. Neste dag 15. juli gikk vi videre nordover og nedover Berardalen. I dag regna det bare av og til. Vi gikk innom matbutikken på Tollånes. Så gikk vi over brua der og videre nedover dalen til Skyttmarka. Der det gikk en vei opp mot Ramsgjelvatnet. Bildet under er fjellet Tellingen på 1246 mho.

Vi satt opp teltet ved Ramsgjelvatnet. Da ble det fint vær, men endel vind. Bildet over er jeg og mamma som spiser kveldsmat. Bildet under er noen blader ved Ramsgjelvatnet seint på kvelden.

Neste dag var det oppholdsvær med noe tåke høyere opp. Da gikk vi i retning Saltdalen, over Saltfjellet. På starten bevegde jeg meg feil og fikk ganske vondt i ryggen. Og mamma trakka over foten litt. Så da gikk vi begge som noen 100 år gamle folk. Bildet over er mamma og Frøya på Oksvassheia.

 

Etter å tvinga oss selv å gå med vondt rygg og fot kom vi til en gamma ved Storoksvatnet, men den frista ikke å sove siden det var jordgulv og ganske skittent inni. Så det blir nok soving i telt, men det er jo ganske fint uansett på sommeren, når det er oppholdsvær. Bildet over er masse snø nedi skogen ved Midtre oksvatnet. Bildet under er mamma og Frøya utenfor gamma ved Storoksvatnet.

Vi gikk videre ned til Kvitbergvatnet der vi satt opp teltet og lagde et bål. Håper virkelig ikke jeg har så vondt i ryggen i morgen. I dag var det grusomt å gå. Bildet over er mamma og Frøya som går ned mot Kvitbergvatn. Bildet under er Frøya med mamma som lager bål.

Bildet over er en frosk som jeg har i hånda. Neste dag 17. juli gikk vi videre mot Saltdalen. Det skal være en turistforeningshytte som jordbruhytta. Er det en bru som er lagd av jord der? Det skal være mye grottegreier her i område så kanskje det er elva som går under jorda i grotter. I dag hadde jeg mindre vondt i ryggen, men fortsatt plagsomt. Det var ganske fint vær i dag med bare noen regnbyger av og til. Bildet under er mamma og Frøya som går over en liten bekk.

Det var et sted som het Jarbrua der og da var vi plutselig uten og merke det på andre elva Russåga. Den må ha gått under jorda. Cirka 2 km før vi kom til Jordbruhytta forsvant elva igjen og i følge gpsen gikk vi midt i elva. Når vi egentlig gikk i noe som så ut som en vanlig sti. Når vi kom til Jordbruahytta kom elva ut av fjellet igjen. Det må være et stort grotte system. Det var ingen på Jordbruhytta når vi kom dit, men etter en time komme det en mann som så at han holder på å gå Norge på langs. Det er jo det samme som jeg gjør. Da har jeg møtt 2 stykker som går Norge på langs samtidig som jeg gjør det. Det var to lam rett utenfor hytta som var veldig nysgjerrig, jeg veit ikke hvor mora var. Bildet over er Jordbruhytta som er tilrettelagt for hund. Bildet under er elva Russåga som kommer rett ut av fjellet.

På kvelden utenfor Jordbruhytta klippa mamma Frøya. Ifølge værmeldingen skal det bli 27 varmegrader 20. juli om 3 dager så da blir det nok slutt på regnværet, men for varmt. Nå skal jeg gå tur med pappa når han kommer kjørende nordover 19. juli og skal være med meg på Norge på langs turen i 11 dager. 18. juli gikk vi videre ned til Saltdalen. Ned i Saltdalen ved Røkland. Vi hadde bestilt hytteplass på campingplassen i Rognan. Mamma hadde fortsatt vondt i foten etter å ha tråkket over. Så hun bestilte taxi og dro til campingplassen. Så gikk jeg resten, så jeg ikke jukser på Norge på langs turen. Jeg har jo ikke så mye vondt i ryggen lengre. Så jeg klarer å gå 15 km til. Neste dag 19. juli kom pappa til Rognan. Og da kjørte pappa mamma til bilen som var i Røssvassdalen mens jeg gikk til Fauske. Bildet over er mamma som klipper Frøya. Bildet under er Saltdalen sør for Røkland.

Her er innlegg fra del 13 fra turen                                  Her er innlegg fra del 15 fra turen

 

« 1 av 14 »

Kommentarer