Norge på tvers 4 ganger Hellemobotn – Norge på langs del 15

Her er innlegg fra del 14 fra turen.                                        Her er innlegg fra del 16 fra turen.

På kvelden 18. juli 2017 kom jeg, Frøya og mamma til Rognan i Saltdalen etter at mamma hadde vært med meg og Frøya på Norge på langs turen i 10 dager fra Røssvolldalen i Rana. Hun var med siden det er sommerferie. Neste dag 19. juli kommer pappa kjørende nordover og da skal mamma dra hjem og pappa være med i 10 dager. Vi sov i en hytte på Rognan fjordcamp til 19. juli da pappa kom. Han kom med en ny bruktbil siden den forrige var veldig slitt. Da kjørte pappa mamma tilbake til bilen sin som var parkert i Røssvassdalen nord for Mo i Rana. Imens gikk jeg nordover mot Fauske. Jeg veit ikke om jeg rekker å gå helt dit på en dag – det er jo 25 km. Jeg gikk mest langs E6. Det var flere steder hvor jeg kunne gå der det var rester av den gamle E6, ihvertfall på starten, så jeg slapp og gå på kanten av den trafikkerte veien. Det var jo ganske mye trafikk, spesielt midt på dagen. Det var enda overskya vær, men det var ganske varmt, cirka 20 grader. I morgen skal det være veldig fint vær. Når jeg kom nord for Kjenesnakken var det slutt på gamle E6. Så da måtte jeg gå på nye E6. Ved Langset gikk jeg øst for E6 og på noen traktorveier i skogen som var tydelige noen ganger og som ikke kunne følges noen ganger. Da jeg kom ned til E6 igjen ved Setså, ca 4 km nord for Setså kom pappa med bilen. Siden det var så mye trafikk midt på dagen, tok jeg en pause og tenkte gå resten på natta, da det er mindre trafikk. Så da kjørte vi til en campingplass med hytte ved Nordfjorden i Sørfold kommune nord for Fauske. Der fikk jeg lagra bilder på harddisker. På kvelden kjørte vi tilbake sånn at jeg gikk siste biten til Fauske. Da var det mye mindre trafikk, heldigvis. Ved Langurodden gikk gamle E6 ved siden av den nye mens den nye var i tunnel. Når jeg gikk på den gamle var det lett å se at det er lenge siden den veien har vært brukt – det var jo som en gjengrodd sti med asfalt på bakken. Det var ganske bratt ned mot sjøen der så mange steder var det gamle korte tunneler som var gjengrodd. Når jeg kom på andre siden av tunnelen så jeg den nye veien igjen, men det fortsatte litt vei rett ved sjøen der det var noen hytter, men etterhvert var det ikke mer vei og det var togskinner mellom den lille veien og den nye E6, og siden det var så god sikt for å se tog gikk jeg over togskinna likevel. Jeg gikk til klokka 01:00 til et boligfelt ved Memaurstad nord for Finneid i Fauske. Da syntes jeg at jeg hadde gått nok for denne gang. Der går det stier i terrenget videre nordover. Da kjørte vi til campingplassen igjen. Neste dag 20. juli skulle vi kjøre ut depoter nordover. Det må vi siden det er dårlig med butikker videre nordover i Nord-Norge. Der må jeg gå masse omvei for å handle i butikkene. Så vi bruker litt tid på å kjøre rundt i Nordland og Troms for å sette ut masse matdepoer. Det tar vel sikkert 2 dager med kjøring. Vi tenkte siden man kan ta båt til Hellemobotn i Tysfjord så skal vi ha et depot der også siden det blir for langt å bære mat fra Fauske til Skjomen, men det tar vi på veien tilbake. Først kjører vi til Skjomen. Hellemobotn er der Norge er smaleste mellom fjord og riksgrensa. Med unntak av i Finnmark ved Kirkenes. Så da får vi sikkert gått Norge på tvers – det er jo bare litt over en mil. Pappa tok med masse real turmat, nudler og havregryn, men vi måtte kjøpe litt andre ting også i Narvik. Cirka 6 km øst for Skjombotn gikk det en anleggs vei opp fra Lappvika opp på fjellet like øst for Durmålsfjellet. Der kjørte vi opp så jeg ikke trenger å bære opp matdepoet seinere. Vi fant en liten grotte vi satte matdepoet i. Bildet under er Rognan i Saltdalen tatt fra Kjenesnakken.

Videre kjørte vi til Bjørnfjell nord i Narvikfjellene like ved svenskegrensen der det sannsynligvis er beste sted for meg å gå forbi seinere. Vi kjørte ikke inn i Sverige selv om det hadde vært det beste stedet for meg å gå. Det er blitt noe tullete regler som gjør at man må ta vaksine mot bendelorm på Frøya når man krysser Riksgrensen. Så da satte vi depoet en km unna Riksgrensa under en steinblokk bak noen steiner sånn at ingen finner det. Det er jo masse hytter i området så det er mulig noen finner det. Etter det kjørte vi tilbake til E6 og videre nordover. Selv om det ikke er så langt mellom Fauske og Reisadalen hvor vi skal sette depoer, må vi jo kjøre hvær gang mange mil fra E6 siden matdepoene er langt unna selve E6. Så det tar nok 2 dager. Ferga til Hellemobotn går bare på fredager og søndager på sommeren. Så da må vi enten ta den om et døgn eller 3 døgn, men siden vi ikke rekker å kjøre til Reisadalen og tilbake på et døgn må vi nok ta den på søndagen om 3 døgn. Det tar vel sikkert under 2 døgn og kjøre ut depoer så kanskje jeg kan gå fra Fauske til Sørfold-område den siste dagen før vi tar ferga. Etter matdepoet på Bjørnfjell blir det matdepot ved Altevatnet i indre Troms. Når vi kom til Altevatnet så lurte vi på om det gikk an og lade med strøm noen sted her. Når jeg har kommet så langt er det vel kanskje tomt for strøm på kamerabatteri og powerbanker. Så jeg må lade. Først så vi om det var strøm på Altevasshytta turistforeningshytte. Den lå rett ved veien så det skulle være lett å få strøm til hytta, men det var ingen kraftledninger til hytta. Så da så vi på campingplassen mellom Innset og Altevatnet. Det var bare en campingplass for campingbiler og private campinghytter. Vi spurte en mann om det var noen steder jeg kunne lade ting med stikkkontakt. Og da sa han at jeg kunne sove og lade batterier i campinghytta hans når jeg kommer gående nordover i august-september en gang. Da skulle han bare gjemme nøklene ved hytta et sted som vi ble enige om. Det var veldig snilt av han. Jeg kunne også sette matdepoet i en boks ved hytta. Etter å blitt enig med den hyggelige karen – Roger Hjelmeseth kjørte vi videre til E6 og nordover mot Dividalen. Første grilla vi litt pølser langs Barduelva. Rett etter det så vi den reven som man ser på bildet under.

Vi kom til Dividalen midt på natta. Da var vi begge veldig trøtte, men først måtte vi sette fra oss matdepoet som man ser på bildet over. Det er mye jobb å pakke og finne ut hva man skal pakke i matdepoet. Bildet over ser man pappa som prøver å se hvor mye hundemat det skal være i depoet. Vi satte matdepoet ved Gambekken like ved Øvre Dividal nasjonalpark mellom masse greiner på et tre. Etter det kjørt vi cirka 20 km nedover igjen mot E6 før vi ble så trøtte at vi satt opp teltet og sov noen timer før vi kjørte videre mot Helligskogen. Der var det noen hytter på Helligskogen vandrehjem jeg kunne sette depoet i og lade batterier når jeg kommer hit i september en gang. Når vi ordna med maten som skal være i matdepoet, så vi at vi at det mangla noen typer mat så vi kjørte til matbutikken ved Kilpisjärvi i Finland. Frøya hadde tatt rabisvaksine for litt over et år siden, men det varer bare et år første gangen, men det viste vi ikke når vi kjørte i Finland. Vi ble heldigvis ikke stoppa i Finland ved tollen. Etter det, kjørte vi videre til Reisadalen. Det skulle gå en liten vei nesten helt til Reisa nasjonalpark, men det var veibom ved Saraelv. Så da må jeg sikkert gå endel omvei når jeg kommer gående nordover hit. Det var veldig plagsomt mye mygg når vi skulle pakke matdepoet. Så vi bare skynda oss å pakke matdepoet før vi ble spist helt opp av myggen. Når vi var ferdig med det matdepoet i Reisa er det bare matdepoet i Hellemobotn som mangler. Bildet under er noen som fisker i Kåfjorden med en måse og Lyngen i bakgrunnen på kvelden 21. juli mens vi laget noe mat på vei sørvestover igjen mot Fauske.

Det har vært veldig fint vær de siste dagene, men ikke så varmt som det var meldt, men det skal bli 27 varmegrader i morgen. Så da blir det nok for varmt. Når vi kjørte midt på natta nord for Bjerkvik ved Narvik var det en ung elgokse på en myr som man ser på bildet under. Vi så også en elgku ved Ballangen et sted midt på natta. Bildet over er Lyngenfjellene på andre siden av Storfjorden\Lyngenfjorden

Vi kom til Fergeleiet ved Skarberget 3 timer før ferga kom klokka 5 på morgenen. Da tok vi bare fram liggeunderlaget og sov til ferga kom. Det var varmt og lite mygg heldigvis. Når ferga kom måtte vi våkne å kjøre videre med ferga. Mellom Ferga ved Tysfjord og Fauske ble vi så trøtte at måtte bare legge oss i lyngen i varmen i noen timer ved et vann som man ser på bildet under. Etter å sovet i varmen, kjørte vi mot Fauske. I dag skal jeg gå fra Fauske til Nordfjorden like ved Rago nasjonalpark. Der vi skal fortsette å gå videre på Norge på langs turen mot Hellmobotn på kvelden i morgen 23. juli etter vi har tatt en ferge til Hellmobotn med matdepot.

Bildet over er Fauske fra Finneidfjellet. Vi kjørte tilbake til Memaurstad ved Fauske, akkurat samme sted som jeg kom til natta for litt over to dager siden. Der gikk vi videre oppover mot Finneidfjellet. Svetten rant. Det var vel kanskje 24-25 grader og den varmeste dagen hittil i år. Når vi kom opp på Finneidfjellet snudde pappa og gikk tilbake til bilen. Han kjørte nordover mot Straumen og klippet Frøya mens han ventet på meg. Frøya kan jo ikke ha så mye pels i denne varmen. Frøya er en Goldendoodle og de røyter ikke så hun må klippes. Mens pappa klippa Frøya gikk jeg videre mot Straumen. Det var endel sau på Finneidfjellet. Når jeg kom ned til Straumen på kvelden var Frøya klippa og da så ørene dobbelt så små ut. De så så store ut før når det var masse hår som forlenget ørene. Jeg gikk videre fra Straumen til Nordfjord på kvelden. Rett før Nordfjord var det masse tunneler. Og når jeg gikk inni dem så var det veldig bråkete når det kjørte biler forbi. Det gjorde jo nesten vondt i øra. Når jeg kom fram til Nordfjord, kjørte vi videre mot Drag der hurtigbåten skal gå i morgen til Hellmobotn. Vi sov i telt ved i et vann ved veien først. Neste dag når vi kom vi til Drag kom ikke båten når den skulle komme. Så da ringte vi hurtigbåten, men ingen svarte. Det var også en gruppe på 4-6 folk som skulle også ta hurtigbåten til Hellmobotn som også lurte på om båten skulle komme. De skulle bære en Allykano fra Hellmobotn til Gussajavri og padle derfra inn i Sverige og videre til Akkajaure. Det må være tungt å bære opp det bratte område ved Hellmojuvet. Der er det vel bratt. Etter en stund kom Hurtigbåten. Grunnen til at de kom til en annen tid og ikke kunne ta telefonen var siden de hadde bytta selskap. Da kjørte vi innover Hellmofjorden – en fjordarm til Tysfjorden. Tysfjorden er Norges nest djupeste fjord på 897 meter på det djupeste. Sognefjorden er den djupeste som er 1308 meter djup. Båten stoppa også på Musken som er et område det bodde folk før men er bare hytter nå. Akkurat som Hellmobotn. Bildet under er jeg og Frøya på båten med Musken i bakgrunnen.

Bildet over er Hellmobotn der vi satte matdepoet ved et hus ved fjæra like ved fergeleiet. I Hellmobotn bodde det cirka 200 mennesker før andre verdenskrig, men nå bor det ingen der siden det er veiløst. Det er bare hytter nå. Etter å tatt båten til Hellmobotn, kjørte vi til Nordfjord der vi skal begynne å gå gjennom Rago nasjonalpark og til Hellmobotn der pappa skal ta båten tilbake siden han må på jobb 31. juli om en uke. Det gikk en sti østover mot Rago som på starten var grei å gå på, men cirka 3 km vest for Litliverivassfossen ble det ganske kupert og vanskelig å gå med stor og tung sekk. Noen steder var det  noen 3-4 meter høye stiger man måtte bruke. Det var ganske vanskelig å få Frøya opp, men det gikk. Etter det kom vi inn i Rago nasjonalpark ved Litlverivassfossen som er en ganske fin foss.

Bildet over er en nyklipt Frøya. Bildet under er jeg og Frøya ved Litliverivassfossen som renner fra Litliverivatnet og 250 meter ned i Storskogdalen like ved Nordfjordelva. Det er ikke midnattsol nå lengre – natt til 24. juli, men fortsatt nok lys til å gå om natta. Etter å ha sett på den fine fossen gikk vi over brua som går over fossen og satt opp teltet ved vannet.

Neste dag var det fortsatt for varmt, men vi må nok gå videre likevel,selv om det frister å slappe av i varmen. Vi prøvde et solcellepanel på 18 volt morgenen som pappa nylig hadde kjøpt. Og det klarte å lade Nikon batteriene på bare 2 timer i sola. Da ble jeg positivt overraska. Solcellepannel som jeg har prøvd før, har lada så sakte at jeg tror det ikke klarte å lade batteriene. Det var veldig humpete terreng å gå i. Vi må ihvertfall klare å gå til Storskogvasshytta. Og kanskje gå videre på natta. Rett nord for den hytta, er det masse bratte skråninger. Det er ut som det kanskje går å gå opp skråningen et sted nedenfor Storhellarfjellet. Vi må jo nordover. Det var veldig mye dumme klegg som prøvde å bite. De fleste klarte vi å slå i hjel før de beit. Det er ikke så lett for Frøya å slå kleggen, men den klarer heldigvis bare å komme igjennom pelsen ved nesen, øra og magen. Bildet under er en trøtt Frøya med en klegg på hode. Bildet over er Litliverivassfossen tatt ovenifra fra brua. Brua var ganske gjyngete så jeg har ikke tatt bildet over med lang exponering, men jeg har tatt cirka 50 bildet av fossen og blanda lagene sammen i photoshop.

Når vi kom til hytta var det ingen der. Og det var mye mer behagelig å være i hytta der det var skygge og kaldt. Vi sov noen timer i hytta. Selv om det bare var 6.5 km til Storskogvasshytta føltes det mer ut som vi gikk 15 km. I hompelandet Rago. I en bok i hytta sto det at det er noe som heter en Ragomil som er mye lengre en en vanlig mil. Man må jo gå så mye sikksakk at det blir jo mer en dobbelt så langt. Og det er tungt å gå i humpene med tung sekk i varmen. Like ved hytta i Nordfjordelva som renner ut av Storskogvatnet var det en foss som man ser på bildet under. I Rago er det to åpne hytter pluss en liten gamme. Hvis du trykker her kan du se kart over hyttene Bildet over Frøya i varmen og kleggland på tur til Storskogvasshytta.

På kvelden etter å sovet lagde vi pannekaker i hytta som man ser på bildet over. Etter det gikk vi videre nord for hytta og så om det gikk an å gå opp nord for hytta. Det var ihvertfall mye kjøligere på natta heldigvis. På bildet under er pappa og Frøya på starten av bakken med veldig mye bregner så det var vanskelig å gå siden man ikke så hva som var under bregnene. Frøya forsvant jo nesten i bregnene siden de var høyere en henne noen steder. Når vi kom høyere opp ble det mye brattere. Nesten stupbratt med glatt stein. Vi så ingen steder man kunne gå opp trygt med en gang. Så vi gikk vestover først. Da ble det heldigvis akkurat slakt nok til å gå opp. Etter å ha gått cirka 20 meter oppover kom vi til enda en stupbratt side som var for bratt. Så da gikk vi østover for å se mulig sted å gå opp. Og vi fant heldigvis det etterhvert. Sånn måtte vi gjøre om igjen og om igjen.

Videre fortsatte det veldig bratt, men det var noen steder alltid hvor det akkurat gikk å gå opp. Bildet over er Litlverivassfossen tatt fra fjellsiden. Bildet under er jeg halvveis opp bakken, men heldigvis er vi ferdig med den bratteste delen. Så vi kommer sannsynligvis opp, men  vi kommer nok til å bruke hele natta. Det er den korteste veien til Hellmobotnen, men jeg veit ikke om det er den kjappeste. Det hadde vel 5-10 km lengre å gå til Ragohytta også gå nordover fra der. Det er også veldig humpete og det er en elv som man må krysse hvis vi ikke går inni Sverige, og det egentlig ikke lov å gå med hund i Sverige der det er Padjelante nasjonalpark. Der er det noen gærne regler hvor det ikke engang er lov med hund i band, med unntak av midt på vinteren. De vil vel ikke at folk skal gå på tur med hunden sin de svenskene. Reinen må nå tåle hund i band. Hvis det bare var båndtvang hadde det vært greit nok. Rago nasjonalpark er bare 171 km², men sammen med de svenske nasjonalparken er det sammenhengende verneområde 5 400 km². I tillegg er det masse veiløs skog og fjell som er rundt nasjonalparken. Så det er Skandinavias største område uten vei, og hvor man kan gå fra Bjørnfjell i Narvikfjellene nesten til Arvidsjaur i Sverige øst for Saltfjellet uten å krysse en eneste vei. Det er cirka 300 km å gå.

Etter å brukt hele natta på å gå opp Storhellarfjellet kom vi til slutt helt opp ganske sliten etter gått sikksakk oppover fjellet. Bildet over er pappa og Frøya når vi kom oppå fjellet. Vi gikk videre til Hestskovatnet som var 2 km nord for Storhellaren. Det var kronglete terreng sør for vannet der pappa og Frøya gikk først og plutselig forsvant dem. Og jeg kom ned til vannet og viste ikke hvor de hadde gått om de hadde gått på øst eller vestsiden av vannet. Så jeg prøvde og rope, men pappa har jo så dårlig hørsel. Etter masse leting kom de bort mot meg. De hadde gått på østsiden av vannet i sørøstenden av vannet var det et område med steinur med svære steiner som var veldig vanskelig å gå med stor tung sekk. Vi satte opp teltet bak en liten bjørk. Får håpe det er skygge bak treet og sola ikke skinner for mye på teltet. Bildet under pappa og Frøya med sola som kommer opp på andre siden av Storhellarfjelet.

Det ble veldig varmt når sola kom opp og ifølge værmeldingen skal det bli 27 varmegrader i Fauske i dag. Bildet over er pappa og Frøya ved bålet. Bildet under er Hestskovatnet.

Det ble helt umulig og sov i teltet i varmen. Så vi så vi den lille skyggen som var under små trær. Sola flytter seg så etterhvert måtte man flytte seg. Man måtte nesten ha sovepose eller pledd over seg siden det var så mye klegg som beit, Det var vel 5 klegg som surra rundt hele tiden. Når jeg hadde drept 5 klegg kom det nå bare 5 nye. Under er en rampete Frøya som vil leke med pinne med pappa når han sover. Så Frøya bare satt pinnen oppå pappa mens han sov. Som man ser på bildet under. Tullehunden Frøya.

 

På kvelden når det var mulig å gå uten å bli svette ihjel gikk vi videre nordover mot Tjårok og Austervatnet. Når vi kom på cirka 600 mho var det nesten skiføre og is på vanna. Bildet over er Hestskovatnet med fjella rundt. Bildet under er pappa og Frøya på tur i snøen på 600 mho.

Bildet over er pappa som går nedover fjellet Tjårok. Midt på natta når vi kom ned til noen små vann i tregrensa ved Tjarok var det to svære elgokser med svære gevir. Kanskje det er noen elger som har gått fra Sarek i Sverige. Der skal det være noen av de største elgene i Skandinavia. Etter å sett elgene ble vi så trøtte at vi måtte bare sette opp teltet og sove. Bildet under er vannet vi sov ved med Austervasstinden i bakgrunnen

Neste dag var det fortsatt for varmt, men vi måtte gå opp enda et bratt fjell som er like bratt som Storhellaren, men heldigvis mye kortere, som er vest Vestre Gaulis. Vi har ikke så veldig godt tid på å rekke å gå til Hellmobotn siden ferga går søndag 30. juli da pappa må ta den ellers må han vente til torsdagen. På vei opp fjellet så vi en elgku nede på Tjårok like ved der vi så de store elgoksene i natt som man ser på bildet over. Bildet under er jeg og Frøya på vei opp Fjellsia, med utsikt når vi tar pause. Siden det er så varmt må man ta mye pauser.

Bildet over er vi når vi går på vei oppover fjellhaugen og nesten over på andre siden mot det regulerte vann Langvatnet, som er regulert med 77 meter. Derfor er det ikke isdekt selv om det er 600 mho, men det var noen isflak som man ser på bildet under.

Ved Langvatnet var det noe berg som gjorde at vi kunne sove i skyggen mesteparten av ettermiddag. Etter vi sov, lagde vi bål og mat. Det er nesten alltid noe vierkratt eller annet lyng som man kan bruke for å lage bål selv om man er et stykke over tregrensa. Bare man ikke er så høyt at det ikke en gang vokser lyng, men da må man vel på over 900 meter her i området. På kvelden gikk vi videre nordover og da ble det fort mye snø.

Bildet over og under er utsikt fra Langvassfjellet

Det var nok snø ivertfall på 700 mho på Langvassfjellet. Bildet over er pappa som skulle hatt ski med. Bildet under er jeg som kaster snø til Frøya.

På Storsmåsjøen var det merkelig nok to rein som gikk over vannet natt til 27. juli. Bildet under er pappa som tar en pause like før vi går over fjellet som er i bakgrunnen som er over 900 mho. Det var noen pinner som stakk opp av fjellet og gikk på rett etter hverandre der. Enten er det skiløype. Eller så er det kanskje før folk som skal se hvor mye snø det er om vinteren med hvor høye de er. Berget opp fjellet var veldig glatt siden selve berget var vått av masse bekker samtidig som det var glatt berg uten små humper så man måtte gå sakte og forsiktig.

På andre siden av fjellet var det også veldig glatt berg nedover på andre siden. Der var det også nesten stup nedenfor det glatte berget, men det var heldigvis en snøfonn som vi kunne følge nedover. Ellers hadde det vært for farlig. Vi kom nå ned etterhvert til vannet med det rare navnet Varreviejekjavvre. Da var vi trøtte og satte opp teltet. Bildet over er pappa som drikker vann oppå fjellet med snøfonna og vannet Varreviejekjavvre i bakgrunnen. Bildet under er fjellet Gasskatjåkkå på 1517 mho.

Neste dag 27. juli og enda nesten motbydelig varmt. I dag må vi prøve å gå ekstra langt ihvertfall over 12 km som ikke høres så langt, men i dette kuperte terrenget er det ganske langt. Det blir fort 30km gåing. Bildet over er pappa som lager bål på morgenen ved vannet Varreviejekjavvre. Bildet under er pappa som er svett og varm med Varreviejekjavvre i bakgrunnen.

Man må ta mange drikkepauser i denne varmen som på bildet over ved Vesterelva. Bildet under er pappa og Frøya som krysser en bekk. Frøya hater å gå i vann. Hun har vannskrekk. Og det vannet er ikke varmt.

Like nord for Ridoalgejavrre var det en stor stein med skygge så da måtte vi nesten sove der, hvor det var skygge. Bildet over er vi som spiser ved den steinen med skygge. Brødet og kjøttpålegget smakte enda greit selv det er vært en uke med varme. Etter å sovet under steinen gikk vi videre nordøstover mot Sverige. Egentlig var det kortere å gå rett nordover, men fjella så for bratt ut ved Kvitfjellet og Tjåhkkul. Merkelig nok så så det ut som det var veldig mye mindre snø i Sverige som man ser på bildet under med Sarekfjellene.

Det var vel bare 10 prosent av snømengden i Sverige i forholdt til Norge. Det er vel sikkert værskille. Det kommer vel mer snø i Norge siden det er mer nedbør. Det skulle gå en sti der vi gikk, men den så vi ikke. Bildet over er pappa og Frøya. Bildet under er vann og fjell i Sverige.

Det var plagsomt mye mygg om natta. Om dagen er det lite mygg, men mye klegg. Så det er alltid noen som biter oss. Bildet over ser man pappa som drikker vann med masse mygg. Bildet under er snart soloppgang. Det ble mye kjøligere denne natta. Det ble jo nesten kaldt når vi stoppa. Vi kom fram til elva sjnasjkasjåhkå og da var vi slitne,så vi måtte sove litt. Vi hadde gått 14 km i en rett linje. Med sikksakk blir vel det over 30 km.

Neste dag var det litt anna vær mer skyer med sol av og til. Og ikke forferdelig varmt. Mye bedre turvær. Pappa fiska litt i elva Sjnasjkasjåhkå på morgenen. Da fikk pappa den røya som man ser på bildet over. Når han fikk den spiste jeg makrell i tomat og da løp jeg med filmkameraet og skulle filme. Imens jeg filma at pappa fikk røya, var Frøya rampete og spiste opp all makrell i tomat-pålegget mitt. På bildet under ser man den skyldige spise maten min.

Når vi skulle gå videre måtte vi krysse elva Sjnasjkasjåhkå hvor det var litt for mye strøm til at Frøya kunne gå over. Så hun ble bært. Det var veldig kaldt å gå over elva. Videre var det et fjell som het Savtsasvarre på grensen mellom Sverige og Norge. Vi skulle egentlig gå på vestsiden som er den norske siden, men siden det heter Steingropa der, hørtes det ut som et sted med mye stein. Så vi gikk inn i Sverige selv om det ikke er lov med hund i Padjelante nasjonalpark, men det var jo så kort og det er vel ingen som ser oss. Vi har jo ikke sett folk siden vi var i Rago for 4 dager siden, men faktisk kom det et helikopter flygende bare 50 meter rett over oss og som garantert så oss. Heldigvis fløy de bare videre. Bildet under er jeg og Frøya på Riksgrensa. Når jeg gikk inn i Sverige nå har jeg jo faktisk gått Norge på tvers da jeg for 5 dager siden var ved fjorden Nordfjorden. Og i morgen kommer vi sannsynligvis til Hellmobotn og da går jeg jo Norge på tvers enda en gang. Og etter det skal jeg igjen gå Norge på tvers på der Norge er på det smaleste vest for Sør-Varanger. Så da har jeg gått Norge på tvers 3 ganger på veldig kort tid.

Det hadde gått mye fortere å gå her med ski, men i laverliggende steder måtte vi bært for mye på skia. Bildet over pappa som tar en drikke pause. Bildet under er Reinoksfjellet.

Det var endel rein ved Savtsasvarre. Da ble Frøya ivrig og voffa masse, men var i bånd. Bildet over er Frøya som står på pappa mens hun ser på rein.

Bildet over er rein med Padjelante nasjonalpark i bakgrunnen.

På vannet Slahpejavvre var det tullete nok en flokk med rein på isen – rart at isen holder dem. Det er jo 28. juli og snart august. Jeg trodde isen var utrygg allerede i slutten av mai. Det er jo også åpent vann mange steder. At de tør det. Det er vel sikkert mindre reinbrems der. Det er vel derfor. Etter å sett på de gærne reinsdyra gikk vi inn i Norge igjen og følgte dalen Rounasvagge. Bildet under er pappa som lager mat av røya som han fikk før i dag mens vi tok en liten pause.

En trøtt Frøya på bildet over. Bildet under fisking i Gihtsejåhkå.

Vi gikk videre nedover dalen Rounasvagge som var veldig småkupert, men ellers ganske greit å gå. Det var mye mindre snø enn lengre sør.

Det var et telt med noen svensker i den dalen som har gått fra Sverige et sted og skal til Hellmobotn. De hadde gått her i området nesten hvert år, og de sa at de aldri hadde sett så mye is på vanna så seint. Bildet over er elva Gihtsejåhkå. Vi fiska litt i Gihtsejåhkå. Pappa fikk en røye og jeg fikk 3 som man ser på bildet under. Det har blitt veldig lite fisking i år siden det har vært så mye is på vanna.

Neste dag spiste vi fiskene som man ser på bildet over. Bildet under er Frøya på tur nedover dalen Rounasvagge.

Det var veldig mye mer kupert terreng i Rounasvagge enn det ser ut som på kartet. Man går jo bare sikksakk som man ser på bildet under. Det er masse små stup så man må gå mange ganger langt tilbake fordi man går feil. Bildet over er pappa som prøver å se hvor han skal gå for å komme fremover.

Ved Gierisluoppar ble det mye lettere terreng. Der var det også en rar bjørk som vokste rart som man ser på bildet over. Bildet under er pappa som koker maten på bålet

På kvelden når vi gikk videre nedover mot Hellmobotn kom det noen mørke skyer og jeg hørte noe torden. Heldigvis kom det bare noen små dråper av og til. Bildet under er jeg på Bieslåpptå med Tjårok og Hellmojuvet i bakgrunnen.

Bildet over er regnbyger i Hellmofjorden. På vei ned fra Bieslåpptå var det veldig bratt og vi så en sti, men den skulle ikke gå der i følge gpsen på mobilen skulle den gå ned 200 meter sørover, men vi valgte å følge den som vi så i virkeligheten. Og der var det masse stiger som man måtte gå ned. Og det er jo ikke så lett med Frøya. Spesielt vanskelig siden det var farlig for henne om hun ramlet ned fra stigen. Så pappa tok hun forsiktig i armene mens han gikk ned stigen. Det så veldig vanskelig og det var 3-4 sånne trapper som var cirka 6 meter høy, men vi fikk heldigvis Frøya trygt ned. Det hadde heldigvis ikke regna på stigene enda sånn at det ble glatt. I morgen skal det ifølge værmeldingen regne masse. Etterpå fant vi ut at det gikk en sti som ifølge mobilen skulle gå lengre sørover som var uten stiger og mye lettere å gå, men gjort er gjort. Bildet under er pappa og Frøya som prøver å gå ned stigene. Fant fort ut at Frøya ikke kunne gå ned trappe trinnene selv. Siden det var så tyne planker. Spesielt lengre nede hvor det var stup bratt. Så da måtte Frøya bæres ned Stigene.

Tilslutt kom vi ned til Hellmobotn som man ser på bildet over med hyttene og fjorden. Vi fant matdepoet i fjæra og bærte den over brua over elva. Vi satte teltet ved sjøen rett før det begynte å regne. Det var ganske mye varmere nedi her en på fjellet og siden det regna ble det veldig fuktig i teltet, og vanskelig å sove. Det var jo også noen små hull i myggnettingen som myggen kom igjennom så det ble lite søvn den natta. Neste dag pøsregna det på morgenen. Med ufattelig mye mygg som man ser på bildet under. Det er mygg som er mellom ytterteltet og innerteltet

Midt på dagen stoppa det heldigvis og regne så mye. Da gikk vi og laget mat i fjære som man ser på bildet over. Det kom en mann og en dame langs fjæra og hilste på. Mannen var den siste som flytta fra Hellmobotn og som flytta på 1970-tallet. Han har hytte i Hellmobotn nå som han bor nesten hele sommeren og litt ellers om året. Han sa at jeg kunne bo i en lavvo laget av tre om natta. Så da gjorde jeg det. Han hadde også en gamme ved Sjiellajuovva, som er mellom Kanonen i Hellmojuvet og Svenskegrensen. Den kunne jeg få sove i. Det var nå ganske snilt av han. Så da slipper jeg å sove i teltet noen dager. I dag 30. juli må pappa ta båten til Drag og buss videre til bilen siden han må på jobb. Så da må sannsynligvis jeg og Frøya gå alene på tur i over 2 måneder. Bildet under er jeg inni trelavoen og lager mat på bålet inni.

Bildet over er Frøya utenfor trelavoen. 31. juli gikk jeg videre mot svenskegrensen. Neste matdepot er i Skjomen. Det tar sikkert 10 dager å gå dit. Bildet under er fossen Suovastiddje.

Cirka 4 km øst for Hellmobotn er Kanonen og Hellmojuvet som er en stort juv. Det er 200 meter loddrett ned fra Kanonen. Bildene over er Hellmojuvet med Kanonen øverst på bildet. Under er også Hellmojuvet.

Jeg tenkte jeg skulle tatt et tullete bilde av jeg setter teltet oppå Kanonen, men siden det er så mye vind, kunne det hende at vinden hadde blåst teltet ned i juvet. Så jeg tok ikke sjansen på det. Så jeg fiska litt istedenfor. Jeg hadde ikke langt nok snøre til å rekke bekken ned i juvet 200 meter ned. Jeg veit ikke om det er noe levende fisk der siden det jo er en foss som renner rett utenfor et stup på 150 meter. Etter å prøvd fiskelykken fra Kanonen gikk jeg til Gamma som det sto skilt til. Det sto faktisk skilt at det var en gamme en km nordvest for denne gamma. Det var to gammer ved den gamma jeg var ved som man ser på bildet under. På kvelden begynte det å regne. Da kom det også 3 jenter med to hunder, men det er nå nok plass når det er to gammer. De sa at de skulll gå fra Trollheimen til Alta, men måtte snu et sted mellom Hellmobotn og Skjomen, siden elvene og bekkene var for flomstore. Får håpe jeg kommer over dem da.

Neste dag 1. august var det bursdagen min da ble jeg 22 år. Og da regna det veldig mye. Det ble oversvømmelse. Den brua på bildet over var vist ikke lang nok i dag siden bekken hadde blitt en elv. I går var jo det en liten bekk nå er de jo en elv som man også ser på bildet under. Så i dag ble en pausedag. Det var ganske varmt og selv om det regna var det 19 varmegrader.

Klokka 04:00 2. august kom det plutselig en mann som prøvde å gå inn i gamma, men Frøya voffa litt sånn at han merka at det var noen der fra før. Merkelig tid på døgnet å komme hit. Jeg fikk ikke sove etter det siden det var så mye mygg som kom inn sprekker i gamma så jeg pakka sammen og gikk videre mot Sverige – det regna bare bittelitt nå. Etter å gått 2 km oppdaget jeg at jeg hadde glemt stativet i gamma så da måtte jeg gå tilbake så det ble 6 km på de 2 km. Ved Unnavaldasj var det en veldig våt sti som man ser på bildet over. Bildet under er jeg og Frøya som krysser svenskegrensen på det korteste mellom svenskegrensen og saltvann. Det er bare 6 km i luftlinje mellom her og Hellmobotn. Det er jo tredje gang jeg går Norge på tvers siden 23. juli. Grenseskilte hadde vist tippa.

Jeg gikk videre på en sti nedover elva Valldajåhkå som går videre nordøstover mot Skjomen. Jeg ble ganske trøtt så jeg måtte sove når jeg kom cirka 4 km inn i Sverige. Bildet over er teltplassen. Bildet under er en glad hund

Det var en Blåstrupe ved Valldajåhkå som man ser over. Jeg måtte vade over Valldajåhkå det var null bru der. Det var heldigvis så lite strøm at jeg ikke trengte å ha på sko når jeg går over. Bildet under er jeg som vader over Valldajåhkå.

Bildet over er fjellet Rautåive på 1578 mho som ligger i Sverige like ved Norge. Bildet under er Sarekfjellene.

Bekken som rant ut av vannet Jiegnajavrasj var vanskelig å krysse siden den var flomstor. Det regna så mye i går, men etter en times leting fant jeg et sted å krysse, men jeg ble våt over skoene likevel. 2 km etter det måtte jeg sove videre.

Neste dag 3. august måtte jeg gå til elva Rikkekjåhkkå å se om det er mulig og krysse den. Hvis jeg ikke klarer å krysse den må jeg gå langt innover i Norge igjen og rundt vannet Coadnejavri som er 7 km lang, men etter endel leting fant jeg et sted å krysse, men måtte bli søkkvåt på føttene. Like etterpå kom det også 2 spanjoler som også krysset elva. Etter 4 km kom vi til enda en elva som het Tjoallebatjåhkå. Like før jeg kom til elva så jeg fra en haug at de spanjolene gikk over og det var så mye strøm at den ene ramla. Han kom på land på andre siden heldigvis. Og de hadde veldig vanntette sekker. Siden de ramla bestemte jeg meg for å gå på sørvest siden av elva og heller krysse ved vannskillet. Så da gikk jeg inn i Norge igjen. Og gikk til vannet Skajdejavvre som var på 600 mho, men var fortsatt 95% isdekt. Bildet over Bjørntoppen med isbreen Gihtsejiegna om natta. Det har begynt å bli mørkere om natta. Bildet under er jeg og Frøyas skygge med en bekk.

Bildet over er en isdekt Skajdejavvre. Ikke ideelt for fisking enda. Når kommer sommeren? Bildet under er Mannfjordbotn med fjella i Vesterålen og Lofoten

Bildet over er en gærn elg som går over isen på Nordvatnet et vann på 671 mho. Det er jo 4. august og det er nå ikke det man forventer å se i august. Det er jo rart å se det selv når det er juni. Hvordan klarer egentlig isen å bære en fullvoksen elg i august. Når kommer sommeren i fjellet egentlig. Etter å sett den gærne elgen kom jeg til et område med mye snø og oversvømmelse. Selv om jeg var et sted der det ikke skulle være noen bekker ifølge kartet så var det faktisk store bekker som var vanskelig å krysse. Etter det kom jeg til en åpen hytte mellom Krokvatnet og Småsvartvatnan. Jeg hadde egentlig tenkt å gå lengre, men det frista for mye å sove i hytte. Rett sør for hytta var det en bru siden det går merka turistforeningsløype, men den brua var helt ødelagt. Bildet under er den åpne hytta jeg fant.

Bildet over er utsikt fra hytta om kvelden. Bildet under er jeg som skriver i hytteboka tatt utenfra hytta med kamera på stativ.

Bildet over er en hund som løper etter ball som jeg kaster. Bildet under er Kjerringvatnet med fjella vest for Stetinden i bakgrunnen.

I nordvest enden av Kjerringvatnet var det en demning, men i følge kartet var det ingen elv som gikk utfra den så elva gikk kanskje under  bakken. Når jeg kom til demningen var det en elv nedenfor demningen. Og stien skal gå over demningen, men det var jo så mye vann i Kjerringvatnet at det rant over demningen. Jeg prøvde og se om det gikk an å gå oppå demningen og det gikk selv om det var endel strøm, men på andre siden av demningen rett før jeg var på andre siden var det en grop i demningen som det rant skikkelig kraftig strøm igjennom. Så man hadde blitt drept hvis man hadde ramla nedi den. Jeg hadde sannsynligvis klart å hoppe over, men jeg tar ikke den sjansen. Ifølge kartet skal det jo gå en bru 2 km unna så jeg gikk dit, men som man ser på bildet over er ikke den brua lurt å gå over. Det sto også på et skilt hadde det er livsfarlig å gå over brua. Så da måtte jeg gå 2 km tilbake til demningen og se om det går han å krysse elva nedenfor demningen. Og etter en stund fant jeg et sted å krysse. Bildet under er jeg som krysser elva nedenfor demningen

Etter å kryssa elva begynte det å regne, men det ble sol på kvelden igjen når jeg kom ganske nært sjøen igjen, som man ser på bildet over med solnedgang over Inner-Tysfjorden. Jeg satte opp teltet en km sør for Sørfjorden. Hvis jeg går ned til fjorden igjen så har jeg gått Norge på tvers for 4 gang siden 23. juli, men det var for bratt til at jeg gjorde det. Bildet under er en ballgærn Frøya i solnedgang. Fjellet som er ute av fokus i bakgrunnen heter Hundhovedet. Da er det to hundehoder på bildet.

Bildet over er jeg og Frøya med Inner-Tysfjorden i bakgrunnen på kvelden. Bildet under er Frøya som gjesper i teltet på morgenen 6. august. med yndlingballen sin.

Videre østover skulle det gå en sti ifølge kartet, men den har nok grodd igjen. Bildet over er jeg og Frøya med Tysfjorden i bakgrunnen. Under er tre reinsbukker på kvelden.

Bildet over er Stetinden – Norges nasjonal fjell på 1392 mho. Stetind ble karet til Norges nasjonalfjell i 2002. Jeg trodde egentlig ikke jeg skulle klare å se den herfra. Det skal jo være et fjell som skal stå i veien, men det er vel sånn at den akkurat vises i mellom fjella. Bildet under er jeg med Straumen i Inner- Tysfjorden i bakgrunnen.

Bildet over er en snøfonne fra snøskred langt ned i skogen. Bildet under Inner-Pollen, Ytter-Pollen og Straumen i Inner-Tysfjorden. Med fjella rundt.

Videre 7. august gikk vi videre nordøstover til Baugvatnet der det  enda var vår.  Med is på vannet og masse snø. Det var mye blomster som man ser på bildene over og under.

Bildet over er jeg som prøver å se om det er noen muligheter for å fisk, men som man ser på bildet er det ikke ideelt. Det var ganske kaldt om natta. Termometeret viste 0 grader på kvelden. Neste dag 8. august gikk vi nordover. Det er bare 25 km til Skjombotn så jeg kommer vel fram i morgen. Da skal det også regne. Det er over 3 mil til matdepoet som er på en annleggsvei oppå fjellet øst for Skjombotn. Når jeg kom til Vaddbakkvatnet begynte det å regne så jeg satte opp teltet – jeg hadde jo gått over en mil uansett. Neste dag var det tåke og regn, men vi gikk videre likevel. Det var jo merka turiststi. Når vi kom til Middagsvatnet hoppa Frøya og dro i tauet samtidig jeg hoppa på en stein da satt jeg fast foten i steinura samtidig som jeg ramla forover. Da tenkte jeg at nå knekker jeg beinet, men det gjorde jeg heldigvis ikke, men jeg fikk veldig vondt. Det gikk heldigvis bra. Bildet under er Frøya som går over en flomstor bekk.

Nord for Middagsvatnet var det en rype med masse kyllinger. Jeg har egentlig ikke sett så mye ryper i sommer selv om det var veldig mye ryper på våren. Jeg tror det ble for dårlig start på sommeren sånn at mange døde. Det var jo kaldt og regnvær. Bildet over er rypa.

Når jeg kommer ned mot sjøen igjen har jeg jo faktisk gått Norge på tvers for fjerde gang siden 23. juli. Når vi kom ned i Skjombotn var det ingen flate steder å sette opp teltet uten å sette teltet i hagen til folk så vi gikk videre helt til matdepoet på anleggsveien øst for Durmålsfjellet. Det regna mye når vi gikk opp anleggsveien opp fjellet så vi var søkkvåte når vi kom fram. Matdepoet var enda der. Heldigvis. Da blir det mye godt mat. Bildet over er Frøya ovenfor Skjombotn med Skjombotn i bakgrunnen. Bildet under er jeg ved teltet på morgenen 10. august der jeg fant matdepoet.

Her er innlegg fra del 14 fra turen.                           Her er innlegg fra del 16 fra turen.

« 1 av 29 »

 

Kommentarer