Snart høst Narvikfjellene til Helligskogen – Norge på langs del 16

Her er innlegg fra del 15 fra turen.                                        Her er innlegg fra del 17 fra turen.

9. august 2017 kom jeg til matdepoet som var på fjellet øst for Skjombotn. Nå har jeg kommet til Narvikfjellene. Nå virker det ikke så langt igjen til Kinnarodden, målet for Norge på langs turen, men det er enda 515 km i en rett linje. Jeg tror jeg kommer fram i slutten av oktober. Jeg og Frøya skal gå alene i over 2 måneder nå til vi kommer til Ifjordfjellet rett før jeg kommer fram til Kinnarodden. Pappa skal gå den siste biten til Kinnarodden med meg og Frøya. Kanskje mamma kommer med fly i september. Hun må kanskje komme med utstyr sånn at jeg kan lagre bildene fra minnekort til harddisker. Minnekortene kan fort bli for fulle. Bildet under er teltet ved matdepoet. Neste matdepoet er ved Bjørnfjellet 1 km unna Svenskegrensen.

Neste dag 10. august slappet vi av i teltet på starten av dagen siden vi gikk så langt i går. Da gikk vi 25 kmog massopp og ned. På ettermiddagen i regnværet gikk vi videre sørsørøstover forbi Rundtindvatnet. Vi satte opp teltet 1 km øst for vannet, som man ser på bildet under. Meg og Frøya ser nedover Skjomdalen. I fjella rundt Skjomen så det ut som det er mye mye mindre snø enn i Tysfjordfejlla og fjella lengre sørover. Snømengdene i Skjomfjella ser mer sånn normal ut for august skulle jeg tro. Ifølge Senorge.no skal det være mer snø enn normalt her også, men det er mye mindre her en lengre sørover. Det var en anleggsvei 1 km vest for teltplassen. Der så jeg flere ganger biler som kjørte. Og den anleggsveien går innover i Sverige. Det var visst en åpen vei. Hvis jeg og pappa hadde visst det før, skulle vi satt matdepoet der istedenfor,  slik at jeg ikke trengte å gå så langt mellom hvert depot. 

Jeg prøvde å fiske i noen småvann øst for Cahppesnjunni like ved teltet som man ser på bildet over, men uten noe fiskelykke. Frøya tror jeg kan leke med ball samtidig som jeg fisker. Neste dag 12. august skal jeg gå videre østover mot Losistua, som er en turistforeningsytte. Det står at det skal være lov med hund der, men siden det er så varmt nå på sommeren og sannsynlig mye folk på hyttene tror jeg vi kommer til å sove i telt hvis ikke det regner masse. Jeg måtte gå 600 meter ned i Skjomdalen, før jeg kan gå videre oppover i retning Losistua. Det går en anleggsvei nesten helt til Losistua, siden det er masse vannkraftverk i området. Bildet under er en dau furu i Skjomdalen. Og med tordenvær nord for furua.

Etter å gått cirka 17 km kom vi til Cunojohka like sør for Losisstua. På kartet var det to steder hvor det skulle gå over en bru over elva. Og vi gikk til den brua som skulle være den brua som var østligst, men når vi kom dit var det ikke noe bru der. Så da må vi nok gå tilbake vestover en km, men det får vi gjøre i morgen. Nå er vi slitne. Det var grusomt mye mygg ved elva. Det var jo nesten umulig å sette opp teltet med all den myggen. Jeg tror ikke jeg har opplevd så mye mygg før i år. Det er heldigvis myggnetting i teltet, men jeg må nok bruke 10 minutter før jeg legger meg i natt med å drepe mygg. Elva Cunojohka hadde faktisk så liten vannføring at jeg kunne sikkert gått over den uten å bli veldig våt. Den er nok regulert sånn at det er lite vann. Det er jo en demning like ovenfor, men jeg går nok der brua går over likevel. Bildet over er Losistua nede til høyre i bildet med fjella rundt. Bildet under er solnedgang  med en bjørk ved Cunojohka

Neste dag 13. august 2017 er det akkurat et år siden jeg og Frøya starta på Norge på langs turen på Lindesnes. Jeg hadde jeg egentlig planlagt å være fremme nå, men siden Frøya halta på den ene foten i 4 måneder, måtte det bli pause da. Jeg har gått cirka 8 måneder av de 12 månedene. Bildet over er jeg som dreper mygg i teltet. Det var heldigvis merkelig nok nesten ikke noe mygg med en gang jeg kom over tregrensa ved Losistua, som jeg gikk forbi på vei nordover. Ifølge værmeldingen er det meldt 12 meter per sekund vind og med regn og snøvær i morgen så da blir det nok pausedag i morgen, men jeg skal prøve å gå veldig langt i dag. Jeg får sikkert ikke til å gå mer en 15 km siden jeg skal gå masse opp og masse ned, Jeg skal gå helt opp til 1150 moh der det er en isbre jeg skal gå rett ved siden av. Der er det sikkert også mye stein. Bildet under er Frøya som graver i bakken etter et eller annet, sannsynligvis mus.

Når jeg tar pauser og det er samtidig sol tar jeg fram solcellepanelet som lader powerbank jeg har med som man ser på bildet over. Det blir jo sånn at det er vanskelig å spare på strøm i mange uker uten å ha stikkontakt. Så da er det fint å ha en 18 volts solcellepanel. Den lader overraskende fort. Jeg får heldigvis strømuttak ved en campingplass ved Altevatnet hvor jeg kan lade med stikkontakt. Bildet under er fjellet Huinnarcohkka tatt fra Rienatvaggi

Vi gikk videre oppover dalen Rienatvaggi. Helt til vi kom til 1150 moh. Der var det en isbre. Stien gikk 10 meter unna isbrekanten. Det var umulig å vite hvor stien går, siden merkingen der stien skal gå var under snøen. Og jeg vil jo ikke ta sjansen på å gå feil sånn at jeg plutselig går på selve isbreen der jeg kan falle ned i bresprekker. Så jeg så veldig nøye på gpsen på mobilen. Jeg kunne ikke gå så veldig langt øst for isbreen siden der var det svære steiner som var umulig å gå på. Bildet over er jeg og Frøya når vi har gått forbi isbreen som man ser i bakgrunnen, med toppene Rienatcohkka. Bildet under er Leirvatnet og fjella nord for Leirvatnet, sett fra isbrekanten. Det er rart at det ikke er is på Leirvatnet. Det ligger jo 851 moh. Jeg gikk jo forbi et vann for 5 dager siden som var på under 700 moh som var helt isdekt. Det virker som det er mye mindre snø og is her enn lengre sør selv om det er lengre nord og høyere opp i fjellet.

Når vi kom til Leirvatnet var jeg sliten og prøvde å sette opp teltet. Jeg fant et sted hvor det var flatt uten steiner, men jorda var for løs til at teltpluggene satt fast i bakken. Det var vindkast som rev teltet ned hele tiden så jeg ga opp og fortsatte videre nordøstover til et liten kulp vest for Sealggajavri. Der var jorda kraftig nok til at pluggene holdt teltet fast. Bildet over er Leirvatnet og fjellet Ristacohkka der teltet ikke ville sitte fast med pluggene. Bildet nedenfor er jeg og Frøya ved der teltet klarte å sitte fast i bakken med steiner oppå duken. Med Sealggajavri i bakgrunnen.

Neste dag 14. august var jeg og Frøya nesten hele tiden i teltet siden det blåste å snødde masse hele dagen. Det begynner å bli høst. Snøen smelta med en gang den kom på bakken utenfor teltet, men fjella rundt var det nysnø på 1000 mho eller høyere. Neste dag 15. august var det fint vær delvis skyet og enda endel vind. Når jeg gikk ut av teltet på morgenen var det 4 rein som reiste seg siden de hadde vist sovet 20 meter fra teltet i natt. Bildet over er reinen på morgen med nysnø på fjellet. Bildet under er jeg som fisker i en kulp ovenfor 500 meter vest for Sealggajavri. Med Storsteinsfjellet i bakgrunnen.

 

Etter å fiska uten å få fisk gikk vi videre til Hunddalen og forbi videre nordover. Der det det gikk en grusvei til Katterat fjellstua. Jeg satt opp teltet like før fjellstua. Bildet over er en bekk i Doaresvaggi med Storsteinsfjellet som er Nord-Norges nest høyeste fjell på 1893 moh. Bildet under er Frøya med kløv i Doaresvaggi. Frøya begynte med kløv 10. juli. Hun startet med ingenting i kløven. Nå har hun cirka 3-4 kg i kløven.

Bildet over er  Rivtinden på 1452 moh som ligger midt på grensen mellom Troms og Nordland. Så nå er vi snart kommet til Troms, men først skal jeg gå igjennom Sverige ved Bjørnfjellet. Bildet under er Frøya som løper etter ball som jeg kaster på morgenen 16. august.

16. august gikk vi videre mot Bjørnfjell. Jeg hadde tenkt å gå til Bjørnfjell med å følge togbanen der det gikk en vei som het Rallarveien, men så fant jeg en sti jeg fulgte et stykk, og etter å gått en stund fant jeg ut at den gikk rett østover, men det er jo heldigvis faktisk kortere. Og det var bru over Hunddalselva. Multebær er nesten bare kart enda. Jeg fant et modnet bær. Bildet under er en nysgjerrig reinsbukk på Katteratfjellet

Vi gikk til Brudeslørvatnet der vi satte opp teltet. Midt på dagen kom det mer regnvær. Så da slappa vi av mest i teltet. Bildet over er jeg og Frøya i regnvær rett ved teltet. Bildet under er etter regnværet på morgenen 17. august med fjellet Sildviktinden bak skyene. Jeg snakka med mamma på telefonen. Å da så hun att hun kommer med fly nordover 8. september til Tromsø og låner bil for å besøke meg og Frøya en helg. Da skal hun ta med vinterklær og annet utstyr som jeg trenger i høst. Da får jeg også lagra bildene på minnekorta til harddisker.

17. august gikk vi videre til matdepoet på Bjørnfjell, der matdepoet var under noen steiner i en liten grotte. Jeg trodde depotet var tørrt, men det hadde kommet vann inni selv om det var lagt inn i 3 søppelposer. Men det var bare noe knekkebrød, hundemat og det Villmarkslivbladet som man ser på bildet over, som var vått. Frøya har heldigvis nok hundemat uansett. Og knekkebrødet har jeg 2 pakker fra før av. Så vi gikk videre inn i Sverige. Egentlig er det ikke lov å ta med hund inn i Sverige og inn i Norge igjen siden det er noen tullete regler om bendelorm. Bendelorm er oppdaget noen få ganger i Sverige. Så man har regler sånn at man må ta vaksine 1 dag før man går inn i Norge igjen, men det er jo bare tullete regler siden rev tar jo med det over grensa uansett. Ihvertfall der jeg gikk ved Bjørnfjellet der det ikke var noe gjerde mellom Norge og Sverige. Videre gikk vi til vannet Bajip Njuorajavri der jeg satt opp teltet. Bildet under er jeg og Frøya som tar en pause rett før vi kom til Bajip Njuorajavri. Fjella i bakgrunnen er i Troms så nå er det snart bare 2 fylker igjen, men både Troms og Finnmark er ganske store fylker, men heldigvis ikke så langstrakt som Nordland. Det tok jo cirka 2 måneder å gå Nordland på langs. Det var mye mygg i Sverige som man også ser på bildet.

Bildet over er Frøya som ser mot Bajip Njuorajavri. Bildet under er jeg som fisker i Bajip Njuorajavri på kvelden. Det ble ikke noe napp i kveld heller. Det har ikke vært så mye fiskelykke denne sommeren. I juni og juli hadde nesten alle vanna is på. Og nå i august når vanna har blitt isfri vil fisken rett og slett ikke bite. Det var nesten ikke vak på vannet. Med unntak av noen svære vak midt på vannet.

Neste dag 18. august gikk vi videre i Sverige rett østover på sør siden av Bajip Njuorajavri som man ser på bildet under. Bildet over er jeg og Frøya på morgenen ved teltet.

Det var veldig lite multer å se, men en liten myr var det noe bær, men fortsatt mest kart. Bildet over er en moden multebær. Rett etter vi gikk over brua mellom Bajip Njuorajavri og Vuolip Njuorajavri. Da la Frøya seg på bakken, og nekta å gå. Jeg tror hun er sliten. Det er jo ikke så rart hun sover jo nesten ikke siden hun skal leke med ball hele kvelden og morgenen når vi ikke går. Noen ganger stirrer hun på lekeballen i flere timer og håper jeg skal kaste ball også midt på natta når jeg skal sove. Jeg tror jeg må gjemme den. Jeg klarte å få hun til å gå en km til en bukt ved Vuolip Njuorajavri der vi slo leir. Bildet under er jeg som lager mat på kvelden

Bildet over er jeg ved Vuolip Njuorajavri på kvelden.  Neste dag gikk vi videre i retning nordvestenden av vannet Torneträsk. Det var så mye bregner og gress på bakken samtidig som det var steinete så det var vanskelig se hvor man kunne trygt sette føttene uten å forstue foten. Det var nesten som en jungel. Så det gikk veldig sakte å gå så vi klarer nok ikke å gå så langt i dag. Bildet under er Frøya ved bålet å morgenen.

Bildet over er jeg og Frøya med Vadvetjåkka nasjonalpark i bakgrunnen som er Sveriges nordligste nasjonalpark i 2017 og er bare 26.3 kvadratkilometer stor. Etter å gått forbi Vadvetjåkka nasjonalpark kryssa vi brua som går over elva Njuoraeatnu, så fulgte vi elva nedover 3 km og satte opp teltet ved elva. Vi fiska med mark i elva. Da fikk jeg 3 ørreter, men de var nå bare mellom 50-100 gram. Bildet under er jeg som fisker i elva. Med solnedgang og regnvær i bakgrunnen.

Neste dag 20. august regna det ganske kraftig på morgenen. Når jeg pakka teltet regna det veldig så det ble veldig søkkvåt, men jeg tror jeg skal sove i Lappjordhytta turstforeningen i natt som ligger i Troms 1.5 km unna Svenskegrensen like nordvest for Torneträsk. Så jeg gikk i regnvær til den hytta. Det var 2 hytter der Den største hytta var det en svenske, men den var det ikke lov med hund i, men den nest største var det lov. Og der var det ingen. Samtidig som jeg kom inn i Troms fylke kom jeg inn i Rohkunborri nasjonalpark på 571 km2  som ble opprettet i 2011. Bildet over er Lappjordhytta. Bildet under er Frøya i gangen i hundehytta på Lappjordhytta

Det var utsikt over Torneträsk fra hytta og man så jernbanen Malmbanan eller Ofotbanen som den heter i Norge.

Neste dag gikk vi videre nordover mot Altevann der jeg kan sove i en campingvognhytte på en campingplass ved Innsett. Bildet over er jeg og Frøya med Cahppesbakti i bakgrunnen. Bildet under er Riksoelva

Jeg satt opp teltet 3 km sørvest for et hytteområde for reinsdrift ved Lairevaggi, som man ser på bildet over og under.

Bildet over er den lille reinsdriftshyttebyen neste dag. Bildet under er jeg og Frøya på vei til Innset ved Altevatnet. Det småregna nesten hele dagen selv om det var meldt sol.

Bildet over ser man campingvognhyttene ved Innset. 21. juli i år og nesten akkurat en måned siden – når jeg og pappa kjørte ut matdepoer i Nord-Norge, møtte vi en hyggelig mann som het Roger Hjelmeseth, som sa vi kunne lade og sove i campingvognhytta hans når vi kommer gående dit. Så da blir det soving inne i natt. Matdepoet var der enda. Neste matdepo blir i Dividalen. Neste dag 23. august tok vi en pausedag på campingen. Bildet under er Frøya utenfor campingvognhytta.

23. august pakka jeg og rydda på den hytta og låste døren og satt nøkkelen der jeg fant den. Så gikk jeg nordøstover langs Altevatnet til utløpet av Koievasselva. Der fiska jeg litt og fikk den røya som man ser på bildet under. Bildet over ser man fjellet Rohkunborri, som er det høyeste fjellet i Rohkunborri nasjonalpark hvor jeg var for noen dager siden

Etter å spist fisken og sovet gikk vi videre østover til Gaskashytta – der var det masse folk og da frista det mest å sove i teltet så jeg gikk en km videre og satte opp teltet. Det er meldt bare regnvær i morgen så da blir det nok pausedag – jeg har jo ikke så dårlig tid. Og så jeg må spise endel mat siden jeg har for mye mat. Bildet under er jeg ved teltet dagen etter regnvær. Det har blitt ganske mer høstlige temperaturer. Og snø på fjella. Så det blir nok høst nå.

Vi gikk videre oppover Gaskasvaggi og videre nesten til Anjavassdalen. Stoppa ved Unna Vuomajavvras der jeg slo leir. Det var snø på fjella over 1100 moh som man ser på bildet under. Bildet over er jeg som drikker litt vann i Gaskasvaggi.

Jeg fiska litt Unna Vuomajavvras uten hell. Som man ser på bildet over er det snø på fjellet Njunis på 1717 moh. På fjellet vest for der teltet på bildet under var det flere ganger masse steinras som jeg så.

Bildet over er rein med snø på Njunis i bakgrunnen. Bildet under er jeg og Frøya med Njunis og Anjavassdalen i bakgrunnen, med snø på fjella. Det føles mer ut som høst enn sommer nå, men det er jo 27. august. Så det er jo nesten september. Skogen var for det meste enda grønn. Med enkelte trær som var høstfarge på.

I Anjavasselva var det en badene elg som man ser på bildet over. Bildet under er en bjørk med Kistefjell i bakgrunnen på 1632 moh.

Jeg slo leir ved Anjavasselva, og fiska i elva, som man ser på bildet over og under.

Jeg fiska hele ettermiddagen og kvelden oppover Anjavasselva opp til Anjavatnet på bildet over, men uten et eneste napp merkelig nok. Og ingen vak på Anjavatnet.

På kvelden kom nordlyset fram selv om det ikke var så veldig mørk ennå. Det er første gang i høst jeg ser nordlys – som man ser på bildet over og under. Når jeg tok bildet som er over var det jo nesten før det ble blåtime. Så det var veldig lyst.

Hvis det blir mye klarvær i høst får jeg sikkert se masse nordlys siden jeg jo er kommet til Troms og Finnmark.

Det var 4 kuldegrader på natta ifølge termometeret. Så det begynner å gå mot kaldere tider.

Anjavassdalen er en dal i Øvre Dividalen nasjonalparken som ble opprettet 1971 og er 750 km². Bildet under er en glad Frøya som jakter etter ball.

På ettermiddagen gikk vi nedover Anjavassdalen til hoveddalen Dividalen som man ser på bildet under. Det skal være en statskoghytte nedi Dividalen. Jeg kom fram til statskoghytta rett etter det hadde blitt mørkt.

Bildet over er statskoghytta Ole Nergårdbua som er en bu som ligner veldig på statskoghyttene jeg har vært på i Femundsmarka. Det er endel statskoghytter i den østlige delen av indre Troms som man kan se på kartet her. På kvelden begynte det å regne og det fortsatte neste dag og da pøste det ned. Det var veldig mye knott utenfor hytta. Bare at døra var åpen i et minutt, kom det så mye knott inn i hytta da at det var hundre knott som gikk på vinduet. Det virker som det har vært mye mygg også før i august. I hytteboka sto det sikkert cirka 80 % av de som har skrevet i midten av august, sto det mye mygg. Mye mygg. Mye mygg. På ettermiddagen gikk vi videre til matdepoet som var oppi dalen mellom masse trær. Det var enda ganske tørt inni ved maten. Bildet under er jeg og Frøya der vi fant matdepet.

Etter å pakka matdepoet gikk vi videre nedover Dividalen på veien som går fra Frihetsli og nordover til Øverbygd. Vi gikk cirka 12 km på vei. Så satt jeg opp teltet ved Divielva, som man ser på bildet over. Det var nordlys der også som man ser på bildet under. Når jeg gikk på veien i Dividalen var det 2 ganger det kom noen med med bil som lurte på om jeg ville sitte på å bli kjørt, men det hadde blitt juks. Da hadde jeg jo ikke kunne sagt at jeg har gått Norge på langs hvis jeg jukser, men det frista nesten.

Etter å gått 3 km på vei fra teltplassen gikk jeg oppover mot Dødesvatnet. Der det skal være en til Statskoghytte som heter Devdisbua, som jeg kom til når det ble mørkt. I natta skal det pøsregne så det er fint å være i hytte da. Bildet over noen furuer i Dividalen. Bildet under regnbue over Devddesvuomejohka.

1.september gikk vi videre nordover. Siden Devddesvuomejohka  så for stor ut til å krysses, gikk vi til Lille Rostavatnet. Bildet over er jeg som sager ved utenfor Devdisbua. Jeg tror Devdisbua betyr de dødesbu på samisk. Bildet under er teltet ved Lille Rostavatnet.

Bildet over er Lille Rostavatnet på morgenen neste dag. Bildet under er Tverrelvfossen som var en foss i Tverrelvadalen rett ved Rostadalen. Etter å tatt bilde av fossen gikk vi videre opp på fjellet Rundingen der jeg satt opp teltet nedenfor tregrensa når torden og regnbygeværet kom.

Bildet over er jeg som leker med ball med Frøya på kvelden på fjellet Rundingen. Neste dag gikk vi videre opp Reiersdalen. Når jeg gikk over bekken Gaibbiirieehpijohka, sprakk spennen på hoftebeltet på ryggsekken av, sånn at hoftebeltet ikke virka så godt lengre. Det vil bli veldig tungt for skuldrene og ryggen å bære sekken bare på skuldrene. Jeg ringte mamma og sa at hun må kjøpe ny spenne til hoftebeltet. Heldigvis skal mamma komme med fly 8. september til Tromsø og kjøre til Helligskogen vandrehjem der matdepoet er. Bildet under er jeg og Frøya på tur nordøstover til Reiersdalen. Med Rostadalen i bakgrunnen.

Rett etter at hoftebeltet ble ødelagt så jeg etter en teltplass. Bildet under ser man jeg og Frøya ved teltplassen i Reiersdalen. Bildet over er Frøya som løper etter ball. Bildet er tatt med lang eksponering.

Neste dag var det kjempefint vær som man ser på bildet under når jeg koker vann for å lage mat med gassapparatet. Bildet over er Frøya på morgenen i teltet klar for en ny dag med gåing.

Vi gikk inn i Sverige igjen like sør for Gorrogaisi. Nå er det ikke lenge til vi kommer til der Finland, Norge og Sverige møttes. Bildet over er jeg som drikker vann i en bekk i Njearrecahca like ved Svenskegrensen. Bildet under jeg og Frøya som går inn i Sverige med fjellet Moskkugaisi i bakgrunnen. Det var ganske ubehagelig å gå med sekken uten hoftebeltet. Sekken veier jo cirka 35 kg. Og når man går cirka 14 km får man vondt i ryggen. Jeg måtte ta mange pauser. Det er heldigvis ikke så langt til Helligskogen.

Vi satte opp teltet ved et vann ved Njearrelahku som man ser på bildet under.

Bildet over er jeg som fisker i vannet jeg teltet ved. Det var veldig grunt vann med mye stein så jeg mista 3 sluker i vannet. Bildet under er månen som kommer fram på kvelden.

På natta kom nordlyset fram igjen som man ser på bildet over. Fjellet Barras som man ser på bildet ned litt til høyre for midten ligna veldig på en pyramide fra denne vinkelen. Neste dag 5. september var det enda kjempe fint vær. Bildet under Otertinden vest for Signaldalen.

Ved turistforeningshytta Gappohytta var det overraskende mye folk. Sikkert siden det er så fint vær. Vi gikk videre til Golddajavri. Der var skogen blitt helt oransje som man ser på bildet under. Så da er det ihvertfall høst. For bare 2 dager siden på andre siden av fjellet i Tverrelvdalen var skogen ganske grønn enda, men det går nok fort når det er 2 netter med kuldegrader. Bildet over er jeg som klør Frøya bak øret.

 

Bildet over er jeg som setter opp teltet ved Golddajavri. Bildet under er jeg som fisker i Golddajavri.

Neste dag enda en finværsdag. Da gikk vi videre til treriksrøysa mellom Norge, Sverige og Finland. Det er verdens nordligste treriksrøys. En treriksrøys er der hvor tre land møtes. Det er en i Pasvik mellom Norge, Finland og Russland også. Den er verdens nest nordligst og ligger 900 meter lengre sør. Som man ser på bildet over og under er det en stor stein som markerer grensa. Jeg satte teltet 300 meter vest for treriksrøysa.

Bildet over er Solnedgang over Golddajavri med fjellet Barras i bakgrunnen. Bildet under er Golddajavri om natta.

Neste dag 7. september gikk vi videre til Helligskogområdet. Mamma kommer jo nordover med fly i morgen. Bildet over ser man Kilpisjavri i Finland, som er en liten landsby like ved Norskegrensen. Jeg satte opp teltet ved et lite vann 500 meter fra vei E8. På kvelden satt jeg ut mark med dubb i vannet. Og så glemte jeg å sveive inn. Og så sov jeg noen timer. Så våkna jeg og da sveiva jeg inn og da oppdaget jeg at jeg hadde fått på en lake på kroken. Jeg har aldri fått lake før. Lake er en torskefisk som lever i ferskvann. Jeg trodde egentlig ikke det fantes lake her, på denne siden av vannskillet. Ved Kilpisjavri trodde jeg det fantes. Det er kanskje bært fisk fra Finland til Norge. Eller kommet naturlig på en eller annen måte. det var også nordlys som man ser på bildet under.

Neste dag spiste jeg opp laken. Den smakte godt, men den var ikke så veldig stor som man ser på bildet under. Bildet over er nordlysbildet som jeg har tatt ved å lage et panoramabilde med å ta mange bildet etter hverandre sånn at bildet blir mer vidvinklet. Jeg trodde ikke det gikk an å ta panroama bildet med nordlys som beveger seg hele tiden.

Etter å spist opp laken gikk vi videre til Helligskogen vandrehjem. Da kom mamma kjørende med leiebil fra flyplassen i Tromsø. Da overnatta vi på Helligskogen vandrehjem der matdepoet skal være. Men når vi så på rommet det var lagt så var den ikke der vi satt den, men seinere på dagen fant vi de som eide vandrehjemmet og da sa de at de hadde flytta matdepoet siden det hadde vært en skoleklasse på det rommet som matdepoet var på. Så da var alt i orden. Jeg hadde jo et objektiv som var verdt mye penger der så det hadde blitt dyrt hvis den hadde forsvunnet. Når jeg kom til Vandrehjemmet var det slutt på finværet. Da kom det regnvær og mye vind. Ifølge yr var det rester fra orkanen Harvey som herja i deler av Usa og karibien for en uke siden. Det er heldigvis ikke orkan lengre når den kom hit. Neste dag lørdag 9. september var det så dårlig vær at vi tok en pausedag i Vandrehjemmet. Så da lagra jeg bildene jeg har tatt før på turen på harddisker og slappa av. Mamma handla blåbærsuppe også som jeg er så glad i å drikke. Mamma hadde heldigvis med spenna til hoftebeltet på sekken. Så da blir det mye mer behagelig å bære sekken. Neste dag 10. september var det søndag og mamma må kjøre tilbake til flyplassen og fly hjem siden det blir jobb i morgen. Det var en stor spiker som satt fast i dekket på bilen som mamma lånte, men det gikk bra å kjøre fra Helligskogen til Tromsø flyplass. Bildet over er jeg og Frøya på vei til Heligskogen vandrehjem. Bildet under er mamma og Frøya som leker på Helligskogen vandrehjem.

 

Her er innlegg fra del 15 fra turen.                          Her er innlegg fra del 17 fra turen.

« 1 av 20 »

 

 

Kommentarer