Seinhøsten i Nord-Troms og Finnmarksvidda – Norge på langs del 17

Her er innlegg fra del 16 fra turen.                                                    Her er innlegg fra del 18 fra turen.

Søndag 10. September 2017 gikk jeg og Frøya videre på Norge på langs turen fra Helligskogen. Da hadde vi vært på Helligskogen og tatt pause i 2 dager, før vi fortsatte østover mot målet i Kinnarodden i Finnmark. Nå er vi snart kommet til Finnmark fylke så nå begynner vi å nærme oss målet. Neste og siste matdepoet før matbutikken i Kautokeino eller i Masi er i Reisadalen. Det skal være en åpen hytte som heter Loassuhytta som vi kanskje skal overnatte på i natt. Det regna og blåste nesten hele tiden og det var ganske steinete terreng. Så det var glatt, men det var ganske varmt for å være regnvær og september. Sikkert 10 varmegrader. Når vi kom til Loassuhytta var det folk der så den var full. Jeg satte opp teltet 700 meter nord for hytta i ly av vinden bak en svær steinrøys 10 meter fra Finland. Bildet under er Loassuhytta.

Neste dag var det 11. september og Frøyas bursdag – da ble hun 2 år. Så da er hun ihvertfall ikke valp lengre. Vi gikk videre nordøstover og satte opp teltet øverst Skihpavaggi der jeg lagde pannekaker til Frøya som bursdagskake. Bildet over er jeg og Frøya ved teltet øverst i Skihpavaggi. Bildet under er Frøya som også får brødskive med kjøtt til bursdag.

Neste dag 12. september fortsatte vinden og regnværet, men nå også tåke og noe av det værste steinområde jeg har gått i. Ikke bare mye stein, men også svære steiner som man ser på bildet over. Med all den glatte steinen og veldig tung sekk måtte jeg gå sakte så vi klarte bare å gå 6 km i dag selv om vi gikk nesten hele dagen. Vi gikk på cirka 1100 mho så det er jo ikke så rart at det er mye stein. Vi gikk over gjerdet til Finland og siden det var lavere så var det mindre stein, men det var ikke bare å gå i Finland for plutelig kom vi til et til gjerde som jeg måtte gå over. Og siden det var tåke måtte jeg bruke kompass som man ser på bildet under. Etter det satt vi opp ett søkkvått telt i Finland.

13. september gikk vi over et gjerde mellom Norge og Finland og det fulgte vi til vi kom til Bizusjohka. Der var det heldigivs mye mindre steinete så da gikk det mye fortere å gå. Det var også masse rein ved gjerdet. Vi gikk nordover innover i Norge til en åpen hytte som het Bizushytta. Der var mesteparten av hytta åpen med unntak av et rom. Bildet over er noen vann i Bizusjohka vassdraget sørøstover inn i Finland. Bildet under er jeg og Frøya som akkurat har kommet til Bizushytta

Det var nesten ikke ved i hytta som var hugget opp som ved. Det var noen usagde stokker som lå utenfor hytta som jeg sagde opp og kløvde som man ser på bildet over. Bildet under er jeg ved ovnen i hytta.

Neste dag 14.  september gikk vi like nord for Finlands høyeste fjell Halti på 1324 moh som man ser bak oss på bildet over. Selve toppen på fjellet ligger egentlig i Norge og heter Ráisduottarháldi og er 1361.4 moh. Det ble foreslått av en aksjonsgruppe å flytte riksgrensen til dette punktet som gave til Finlands 100 årsdag i 2017, men ble senere oppgitt. Vi gikk videre til Guolasjavri som er et stort regulert vann sør for Kåfjord. Bildet under er noen rein ved Guolasjavri.

Vi gikk videre øst for Guolasjavri nedover Biedjovaggi. Der jeg traff en reineier som sa: «Nå er det sikkert ikke lenge til snøen og vinteren kommer». Jeg satte opp teltet i et juv ved elva Coalbmejohka. Neste dag 15. september skjedde det som reineieren så da var det hvitt ute. Frøya skalv i teltet. Noe som var litt rart siden hun har jo sovet ute i 25 kuldegrader før. Jeg tror det må være siden hun var trøtt. Man fryser vel lettere når man er trøtt. Jeg frøys også litt om natta. Mest siden det er hull i liggeunderlaget og hullet er på et sted som kanskje ikke kan tettes siden det er i kanten sånn at teipen ikke sitter fast. Bildet over er høstfarger i Biedjovaggi. Bildet under er jeg og Frøya utenfor teltet hvor vi lurer på om vinteren har kommet.

Vi gikk videre mot Reisadalen der det kanskje ikke er snø. På ettermiddagen gikk snøværet over til regnvær. Bildet over er jeg og Frøya sør for Skaidecohkka. Bildet under er rein i sludd ved Meahccelahku

På kvelden var mye av snøen smelta og det regna. Bildet over ser man Reisadalen fra Stuoraskaidi. Bildet under er Buntadalen med tåke rett ovenfor.

Vi satte opp teltet i tregrensa med utsikt over Reisadalen som man ser på bildet over. Bildet under er en litt mer en 2 år gammel glad Frøya som vil leke med lekeballen.

Neste dag 16. september gikk vi ned mot Saraelv i dalbunnen i Reisadalen der matrdepoet er. Det gikk en sti som jeg følgte, men etter å følgt den i 3 km så jeg på gpsen på mobilen at jeg hadde gått rett nordover istedenfor rett østover. Så da måtte jeg gå rett sørøstover igjen. I selve elva som heter Saraelva var det en fin foss. kalt Sarafossen. Lengre opp i Reisadalen blir det nok mange fine fosser som Mollisfossen og Imofossen. Like ved Øvre Kirkesstilla sør for Sarafoss var matdepoet under en masse pinner. Det hadde kommet inn vann inn i posen til hundemat, knekkebrød og Villmarkslivblad og Illustrert Vitenskapsblad. De var søkkvåte. 30 prosent av hundematen var ødelagt. Og knekkebrødet var ødelagt, men jeg har egentlig for mye mat. Så mye mat at jeg bare akkurat fikk plass til alt. Og da var sikkert sekken nærmere 50 kg. Vi gikk på den merka stien som gikk sørøstover oppover Reisadalen. Den tror jeg ikke ofte er i bruk siden det var masse trær som hadde velta over stien og som var veldig vanskelig å gå under eller over med så tung sekk. Det var mange ganger det kom elvebåter kjørende opp eller ned Reisaelva. Hvis man skal til Mollisfossen er vel den enkleste veien dit å ta båt. Kanskje det også er den eneste måten. Hvis man skal gå til Mollisfossen. må man kanskje gå ned noen bratte stup, siden fossen er omringa av stup. Men jeg får nå sikkert se Mollisfossen på avstand fra feil side av elva. Bildet over og under ser man Reisadalen

Neste dag 17. september regna det igjen. Og vi gikk lengre oppover dalen. Bildet over er jeg som pakker sammen teltet. Bildet under ser man Giebaåvzi på andre siden av Reisaelva. Reisaelva er en ganske bra lakseelv.

Jeg hadde egentlig tenkt å prøve å gå til Mollisfossen i dag, men ryggsekken var så forferdelig tung. Og det var overraskende vanskelig terreng, så vi gikk bare halvveis. Bildet over er jeg ved bålet. Bildet under er en svær steinrøysområde like ved Sieimma. På andre siden av Reisaelva var Sieimma-hytta som er en Statskoghytte, men Reisaelva er for stor til å krysse.

Bildet over er en foss som jeg så mellom Mollisfossen og Sieimma.

På kvelden kom vi til Mollisfossen som er den høyeste fossen i Nord-Norge. Den totale høyden er 269 meter, og høyeste frie fall er 140 meter. Fossen var egentlig på andre siden av Reisaelva så jeg kunne ikke gå bort til fossen, men jeg så den når jeg gikk oppover fjellet ovenfor stien som man ser på bildet over. Bildet under er Reisadalen med Mollisfossen.

Bildet over ser man det er høstfarger rundt Mollisfossen. Jeg satt opp teltet ved stien der stien er nærmest fossen. Når jeg så på bildene på skjermen på kameraet stoppa skjermen å virke sånn at jeg ikke kunne se bildene eller bruke menyen, men resten av kameraet virka. Da kan jeg ikke slette bilder som jeg ikke trenger for å spare plass. Jeg kan heller ikke vite hva exponeringen blir om det er veldig overexponert eller underexponert. Så det blir nesten som i gamle dager før digitale kameraene da det bare var film. Jeg får sende kameraet inn til reparasjon når jeg er ferdig med turen. Neste dag fiska jeg på morgenen og da knakk plutselig sveiva på fiskestanga sånn at jeg ikke kunne sveive inn. Så da blir det vanskelig å fiske videre. Jeg kan sveive, men bare veldig sakte. Så det blir nok for vanskelig å sveive fort nok uten at kroken går i bunn. Jeg kan bruke mark og dubb, men marken er jo nesten dau. Vi gikk videre oppover Reisadalen. Like ved Nikolaistilla var det en åpen statskog bu med navnet Vuomatakka/Vuomagamma. Det skal være enda en åpen statskogbu som heter Imogamma som jeg skal prøve å gå til i dag. Det er også en turisforeningshytte som heter Nedrefosshytta. Bildet under ser man en kongeørn og en annen mindre rovfugl i Reisadalen.

Bildet over ser man Reisadalen like nedenfor Nedrefosshytta. Reisadalen er en canyonlignende dal mellom Mollisfossen og Imofossen. Det var en bru over Reisaelva ved Nedrefosshytta. Etter jeg kom over brua ble det mye mer steinete terreng. Og når jeg kom til Imoroavvi gikk det to stier til Imofossen og Imogamma. Og jeg valgte den korteste, men da fant jeg ut at det var sansynligvis den vanskeligste. Det var latterlig steinete og mange steder måtte jeg nesten klatre. Og det jo ikke bare å klatre med tung sekk. Og det begynte å bli ganske mørkt, men etter en stund klarte jeg å gå forbi det ekstremt hompete steinterrenget. Da ble det mye lettere terreng, men det hadde nesten blitt helt mørkt. Når jeg kom til Imogammga var det helt mørkt. Bildet under er det veldig steinete og hompete terrenget som jeg gikk i skumringslyset med tung sekk og glatte våte steiner.

Imogamma var ikke en stor hytte. Ihvertfall ikke døra som man ser på bildet over. På døra på Imogamma sto det. The home of the hobbits. På morgenen gikk jeg til Imofossen som var 500 meter nord for hytta. Imofossen er en foss som har gravd ut djupe jettegrytter. Imofossen markerer laksen øverste stoppested i Reisaelva. Bildet under er jeg ved Imofossen.

Etter å sett på Imofossen og pakka tingene i Imogamma gikk vi videre sørøstover i retning Finnmark fylke som jeg sikkert kommer til i overimorgen. Bildet over er jeg og Frøya opp fra Reisadalen som er i bakgrunnen. Det ble fort mye anderledes terreng når vi gikk bort fra Reisadalen og gikk mer i terreng som ligna Finnmarksvidda. Det er mye mindre humpete og mer flatt terreng.

Bildet over er rein på kvelden mellom Reisadalen og Raisjavri hvor vi satte opp teltet ved Gironjavrrit. Bildet under er rein vest for Raisjavri på morgenen 21. september.

Når vi kom til Njargajohka så jeg at jeg måtte bli søkkvått på beina, men i morgen hadde jeg planlagt å gå over Njivloeatnu som sikkert er mellom 5 og 10 ganger så stor som Njargajohka. Og siden Njargajohka er så stor lurer jeg på om det er mulig å gå over Njivloeatnu uten å svømme så jeg tror jeg går til Kautokeino istedenfor Masi. Jeg tvilte på om jeg kommer over elva, så da blir det å gå litt sørover igjen. Jeg trenger jo ikke å vade over noen elv hvis jeg går til Kautokeino, men det er endel lengre. Rett før vi kom Raisjavri var det et stor myrområde som det var sånn våt myr som man synker så mye i at man nesten sitter fast. Det var masse spor fra atv i myr. Der var det jo nesten enda værre å gå siden det var bare masse våt søle som man nesten satt fast i. Bildet over er vi som går over Njargajohka. Bildet under er Frøya som vil leke.

Neste dag gikk vi inn i Finnmark fylke. Endelig det siste fylke på Norge på langs turen så nå er jeg nesten fremme. Kanskje jeg kommer fram om en måned. Bildet over ser man Raisjavri med nysnø på fjella rundt. Raisjavri er vel starten på Finnmarksvidda. Finnmarksvidda – selv om det har vidde i navnet er det noe av det mest skogrike området i Finnmark og dekker 36 % av Finnmark fylke og er 22 000 kvadratkilometer og dekker mesteparten av Indre Finnmark. Det er mye flatere enn lengre ut mot kysten med masse myr, elver og vann. Finnmarks største vann er Iesjavri som ligger nord på Finnmarksvidda. Bildet under er Frøya som fant et reinsdyrgevir på kvelden når vi kom til Nohkasluoppal.

Jeg satte opp teltet ved Nohkasluoppal. På natta ble det klarvær og nordlys som man ser på bildet over og under. Det har ikke vært klarvær om natta siden natt til 8. september.

23. september gikk vi på veien mellom Biedjovaggi og Kautokeino som er over 3 mil lang så jeg kommer sannsynligvis ikke frem til Kautokeino i dag, men sannsynligvis i morgen. Bildet over ser man veien. Bildet under er et skilt som det sannsynligvis står 20 km til Kautokeino, men siden noen har kjeda seg har de skutt på skiltet så det er ikke så lett å lese.

Jeg gikk til Goaskinjavri hvor det er 7 km til campingplassen i Kautokeino som jeg skal sove på neste natt. Det ble klarvær og nordlys i natt også. Så da kunne jeg ta bilde av nordlyset som man ser på bildet over og under. Ved teltet var den samme elva som jeg hadde planlagt å gå over hvis jeg skulle til Masi. Og den så ikke så stor ut som jeg trodde den var. Så da begynte jeg å angre på at jeg ikke gikk over elva øst Bjedjovaggi, men gjort er gjort. Nå må jeg gå til Kautokeino.

På morgenen søndag 24. september var det tåke men sola kom frem ettervært. Når vi kom til Kautokeino fant jeg en campingplass, men den hadde ikke riktig navn, men etter å snakka med pappa på telefonen fant vi ut at det var den riktige campingen. De som eide campingplassen var ikke hjemme, men hadde satt nøklene i hytta. Jeg fant ut at det var like greit å ta en pausedag i morgen. Jeg får ikke handlet mat i dag siden det er søndag. Bildet over ser man Kautokeino. Bildet under er den campinghytta jeg sov i.

26. september. Etter å handla dagen før. Jeg måtte jo handle ganske mye mat siden det er cirka 150 km å gå til Karasjok må jeg å mat for 11 dager. Vi gikk videre rett østover mot Avzi. Jeg slo opp teltet 4 km øst for Avzi. Bildet over er fargerike høstfarger på et rogntre. Nå har de fleste bladene på trærne ramla av så nå blir det nok mindre fargerikt. Nesten alle bjørketrærne har mista bladene. Bildet under er jeg ved teltet på morgenen 27. september.

Bildet over er jeg som leker med Frøya rett ovenfor teltet. Bildet under ser man Avzi og Kautokeino bak Avzi i solskinn.

På ettermiddagen kom delvis tåka som man ser på bildet over. Bildet under er Frøya som går i en søkkvåt myr. Frøya hater å bli våt. Det var veldig mye søkkvåt myr rundt Jeagelgielasjohka. Det var som å gå i en elv når vi gikk i myr så fjellskoa ble søkkvåte. Når jeg hoppa over et søkkvåt myrhull revna buksa mellom beina så mye at den sannsynligvis ikke holder til Karasjok uten at buksa går helt fra hverandre. Jeg har en reservebukse, men den er det omvendte av vanntett og man trenger vanntett bukse nå i september-oktober. Jeg får bare håpe den varer lenge.

Jeg satt opp teltet ved Vuolgamasjohka som var en brei, men grunn elv som man ser på bildet over om natta med nordlys. Neste dag var det tåke og regn. Og det var masse svære søkkvåte myrer øst for Vuolgamasjohka. Noen sank man jo så mye at man nesten satt helt fast. På avstand så jeg noen hvite ting som så ut som et gjerde eller folk, men når jeg kom nærmere så jeg at det var sangsvaner som man ser på bildet under. Videre gikk vi i tåkeland over Altevarri til Njukcajohka der jeg satte opp teltet. Jeg hadde håpet det gikk fortere å gå siden det er flatt terreng. Og man skulle trodd det var lett å gå, men siden det er så flatt er det også veldig mye søkkvåt myr som gjør at det går sakte.

Bildet over er teltet ved Njukcajohka. Jeg har ringt pappa og blitt enig at han skal sende en nye bukse til Karasjok. Jeg prøvde å teipe buksa, men det løsna ettervært. Jeg skal prøve å sy med fiskesnøre. Bildet under er en glad Frøya med masse mat i kløven og hunderegnjakke siden det regner i dag også.

Vi gikk videre østover mot nye søkkvåte myrer ved Njukcaleamsi der var det sangsvaner i nesten hvert vann som jeg gikk forbi. Njukca betyr jo svane på nordsamisk. Så det er vel ikke så rart at det var masse svaner der. Bildet over ser man tre svaner fly over Njukcaleamsi. Siden myra sinka meg gikk vi ikke så langt i dag eller. Satte opp teltet ved et vann nord for Aldovarri. Bildet under er vannet.

På morgenen 30. september kom sola tilbake jeg hørte en atv som kjørte like ved. Det er vel enten reineiere eller elgjegere. Bildet over ser man jeg som pakker teltet på morgenen, med den ødelagte buksa til tørk i treet. I dag er det jo så fint vær at jeg kan bruke den buksa som er 0% vanntett. Vi gikk videre nordøstover mot Ahkkanasjohka. På Davlegargat like nord for der vi overnatta så jeg noe som så ut som et stort hvitt telt. Da kom det en mann på en atv som sa at han var elgjeger. Og ifølge han kunne man gå over Ahkkanasjohka og Karasjohka like nord for Ahkkanasjavri. Der det skal gå et atv-spor til Karasjok. Så da gjør jeg nok det selv jeg sikkert blir våt, men det er kortere og lettere enn å gå på vestsiden av Karasjohka. Bildet under ser man over mot Ahkkanas

På bildet over er jeg som går i myrene rundt Ahkkanas som var søkkvåt. Det var som å gå i et 40 cm djupt vann. Det var ganske varmt i dag. Ihvertfall i forhold til dagene før. Jeg satte opp teltet ved Ahkkanasjohka som man ser på bildet under med stjerneskudd i bakgrunnen.

Bildet over er Ahkkanasjohka om natta med månen som kommer opp over orisonten til høyre i bildet og nordlys til venstre. Det var kuldegrader i natt, men når sola har stått opp og vært oppe en stund ble det ganske varmt, ihvertfall for å være 1. oktober. Det ble nye varmerekord for Finnmark i Nuvsvåg i Loppa kommune med 21.5 varmegrader, noe som er 3.9 grader varmere en forrige varmerekord i Finnmark, men det var bare 8.5 varmegrader i Kautokeino, men det er jo ganske varmt i oktober det. Bildet under er jeg som prøvde å fiske selv om fiskestanga ble ødelagt i Reisa. Jeg kunne bare sveive veldig sakte inn. Så jeg brukte dubb og dau mark som ikke ble en suksess.

Når jeg kom til Ahkkanasjohka der den renner ut av Ahkkanasjavri så jeg at den var ganske grunn med lite strøm. Jeg ble jo ikke engang våt inni fjellskoene, men når jeg kom til Karasjohka ble jeg ble veldig våt. Først gikk jeg en gang uten sekken og Frøya for å se om det gikk an å gå over der. Og først så det ut som det var for djupt og for mye strøm til å gå over på den djupeste delen. Så jeg gikk 500 meter opp i elva å så om det gikk der, men der var det enda vanskeligere. Så jeg gikk tilbake til der jeg var på starten og da klarte jeg akkurat å komme over på andre siden av elva. Jeg måtte nesten krabbe i elva og konsentrere meg for ikke å falle, men jeg må jo gå og hente resten av utstyret også. Sekken er for tung til å bære alt på engang og Frøya. Så først tok jeg sekken halvfull og gikk over, og så tok jeg den andre halvparten og til slutt Frøya som ble søkkvåt. Bildet over er jeg som går over Ahkkanasjohka. Bildet under er jeg som går over Karasjohka.

Bildet over ser man solnedgang over Karasjohka. Det var veldig kraftig nordlys på kvelden. Når det var enda veldig lyst, men det kom skyer bare 1 minutter etter nordlyset kom så jeg rakk ikke å ta bilde av det. Resten av natta var det bare overskyet. Bildet under er Frøya om natta lyst opp av bålet.

2. oktober var det mye vind og småregn. Da tok jeg en snarvei over noen åser istedenfor å følge elva. Jeg gikk ekstra langt i dag, nesten 20 km. Jeg kom til et navnløst vann nordøst for Josat-per-varri i mørket å satte opp teltet. Bildet over er Frøya ved det navnløse vannet neste dag 3. oktober. Da fortsatte vi nordover mot der Bavttajohka og Karasjohka renner inn i hverandra. Bildet under er en Gråsisik

Oppå Salcocohkka var det noen flere elgjegere som hadde leir med teltet og elgkjøtt til tørk som man ser på bildet under. Bildet under ser man at jeg beynner å komme lavere ned mot Karasjokdalen og nå kommer jeg lavt nok til at det vokser furutrær også. Jeg satte opp teltet 2 km sør for der jeg må krysse Bavttajohka like ved Karasjohka.

På kvelden rett før jeg kom ned til Karasjohka og skulle slå leir hørte jeg en svær elgokse grynte i skogen like ved. Klokka 1 på natta våkna jeg av Frøya voffe og knurre. Da var det elgoksen som grynta igjen like utenfor teltet. Neste dag 4. oktober fiska jeg i Karasjohka – det var mye strøm der jeg fiska så jeg kunne fiske med sluk siden den ikke sank til bunnen når strømmen holdt den oppe. Og da fikk jeg to harr som man ser på bildet over. Bildet under er et elggevir som var rett utenfor teltet. Kanskje det er fra elgoksen som var utenfor teltet. Da kan det ikke være fra i år ihvertfall.

 

Videre gikk jeg over Bavttajohka som var veldig djup, men ikke for mye strøm. Så jeg kom over, men ikke uten å bli søkkvått. Bildet over ser man Karasjohka. Bildet under er jeg og Frøya som går på atv-spor mot Karasjok på Gorzziroavvi.

Bildet over er en Lavskrike som jeg så ved Baijtsikta og er en kråkefugl som trives best i gammel barskog med mye lav derfor navnet lavskrike. Lavskrike er en ganske uredd og nysgjerrig fugl. Jeg satte opp teltet 500 meter sørvest for Suolggajohnjålbmi. Bildet under er Frøya som leker med pinne

Bildet over ser man Karasjokdalen 18 km sørvest for Karasjok tettsted. Nå har jeg kommet til veien som går til Karasjok, men det er kortere å gå over Bahkilvarri for å komme til Karasjok. Det er en venn av faren min som jeg kan overnatte oss i Karasjok. Jeg kommer sikkert til Karasjok i morgen 7. oktober. Nå har heldigvis den nye buksa kommet til posten i Karasjok. Den ødelagte buksa jeg bruker er nesten helt ødelagt. Bildet under ser man Karasjok sett fra Bahkilvarri

Bildet over ser man et sjøfly ved Karasjohka i Karasjok sentrum. Jeg kom til Karasjok på ettermiddagen 7. oktober. Da gikk jeg til huset til Kjetil Andersen som er en venn av faren min. Faren min jobbet sammen med Kjetil og bodde en kort periode i Karasjok på 1980-tallet. Der fikk jeg og Frøya overnatte i 2 døgn til 9. oktober da det ble fint vær igjen. Jeg fikk også et liggeunderlag av Kjetil siden det liggeunderlaget jeg har fra før av var ødelagt. Kjetil hadde også hentet den nye buksa mi så jeg fikk en ny vanntett bukse.

Her er innlegg fra del 16 fra turen.                                     Her er innlegg fra del 18 fra turen.

Kommentarer