Nå har jeg gått Norge på langs – fremme på Kinnarodden den 26. oktober 2017

Her er innlegg fra del 17 fra turen.

9. oktober 2017 gikk jeg fra Karasjok etter å ha overnatta i Karasjok hos Kjetil Andersen som er en venn av faren min. Der tok jeg pause i 2 døgn og fikk et liggeunderlag av Kjetil Andersen som jeg trengte siden det oppblåsbare liggeunderlaget jeg hadde fra før av hadde fått et hull og det var et hull som var umulig å tette. Det var jo ikke så varmt med et liggeunderlag som det ikke er luft i da er det jo nesten er som å sove på en tynn pressening. Og med sommersoveposen blir det kaldt. Så det var hyggelig at jeg fikk det liggeunderlaget. Via posten i Karasjok fikk jeg også ny vanntett bukse som Kjetil hadde hentet for meg. Den forrige vanntette buksa mi holdt på å dele seg i fire deler så den lignet ikke på en bukse lengre. Nå som jeg har kommet nord for Karasjok føles målet for Norge på langs turen ganske nærme. Jeg har jo nesten kommet til Tana som er der faren min kommer fra. Og når jeg kommer til Ifjordfjellet er det bare 80 km til jeg er på målet ved Kinnarodden. Jeg kommer sannsynligvis til å ta pause i Smalfjord når jeg kommer til Ifjordfjellet. Da kan onkel og tante hente meg. Da må jeg også ha mer mat og det er jo ikke noen butikk der. Det er heller ikke noen butikk mellom Karasjok og Ifjordfjellet med unntak av Utsjoki i Finland, men Frøya kan ikke være med over tii Finland siden rabisvaksinen som hun fikk for over et år siden har gått ut på dato. Så onkel og tante skal sette ut et matdepot i Valjok og Borsejohka. Jeg håper bare ikke det kommer masse snø før jeg kommer fram. Det er jo oktober så da er det stor kanskje for at det kommer snø. Det er meldt mest mellom -1 og 2 grader og overskyet. Vi følgte en atv vei som går nordover fra Karasjok til Valjohka som man ser på bildet under med Frøya. Vi gikk 17 km til vannet Suolobeasjavri der vi satte opp teltet.

 

Om natta regna det og var fullmåne så da ble det midnattsregnbua av månelyset som man ser på bildet over. Neste dag når jeg lagde mat hørte jeg noe som hørte ut som en elg som grynta. Og når jeg så ut av teltet var det en stor elgokse som man ser på bildet under. Jeg måtte bli søkkvåt på sokkene for å ta bilde av elgen siden det tok for lang tid til å ta på skoa. Og det var myr under teltet. Jeg har heldigvis med ekstra par sokker. Det så ut som elgoksen gikk mot Valjohka.

Det var ganske fint vær i dag med sol og nesten ikke skyer. Det har nesten bare vært overskya når jeg har gått i Indre Finnmark samtidig som det har vært nesten bare sol i resten av Nord-Norge så jeg har ikke hatt så flaks med været. Det hadde vært fint hvis det hadde vært klarvær om natta sånn at jeg kunne tatt nordlysbilder, men man ser jo ikke nordlyset igjennom skyene. Kanskje det blir mulig å se nordlys i natt. Istedenfor å gå videre på atv veien gikk vi til selve Valjohka, som er en side elv til Tanaelva. I august 2013 padla jeg og pappa hele Valjohka. Da var det veldig lite vann i elva så halvparten av tiden måtte vi istedenfor å padla, gå i elva å dytte kanoen. Den gangen var det en veldig tørr og varm sommer. Bildet under ser man Frøya med Valjohka i bakgrunnen pluss masse maurtuer. Det var et område ved Valjohka som det var veldig mange maurtuer. Det er jo ni maurtuer bare på bildet og det var flere i de andre retningen. Bildet over ser man noen furutrær. Nå begynner vi å komme så langt nord at det ikke vokser mer furuer. Verdens nordligste furuskog i Stabbursdalen er jo bare litt lengre nord.

Jeg satte opp teltet ved en kulp i Valjohka som jeg kjente igjen fra tidligere. Jeg husker at jeg og pappa hadde teltplassen på andre siden av elva. På kvelden var det enda klarvær, men det var ikke noe særlig nordlys, men jeg fikk tatt bilde av stjerneskuddet som man ser på bildet over. Det ble overskya og regn like etterpå. Midt på natta våkna jeg av Frøya som knurra. Og da hørte jeg en elgokse grynte og at den hoppa ut i elva. Jeg prøvde å se ut i mørket. Jeg så ikke selve elgen, men sprutet fra den når den svømte i elva. Kanskje det er den samme elgen jeg så før i dag. Bildet under fisker jeg i Valjohka, men ingen ting beit på. Fiskestanga er jo ødelagt. Så det ikke så lett å sveive inn fort.

Etter å pakka teltet gikk jeg tilbake til atv-veien som gikk til Valjok der Valjohka renner ut i Tanaelva. Der hadde tante og onkelen min satt ut matdepot. Og tante og onkel hadde sponset både dette matdepotet og det ved Borsejohka. Og den fant jeg i en boks like ved Valjok. Det hadde blitt for mørkt til å gå videre så jeg satte opp teltet under brua som går over Valjohka som man ser på bildet under. Da trenger jeg ikke å tenke på at det kan regne når jeg har tak over teltet. Det var bare litt bråkete av og til når bilene kjørte over brua. Midt på natta denne natta også kom det en elgokse som hoppa i Valjohka og grynta masse. Det var noen ganger den bare var 10 meter utenfor teltet. Frøya knurra masse. Jeg tror det kanskje er den samme elgen som forrige natt og den jeg tok bildet av. Bildet over er utsikt over Valjohka i Valjokdalen.

På morgenen 12. oktober vokna jeg med at fortsatte med masse grynte lyder. Da det var lyst ute prøvde jeg å se om jeg kunne ta bilde av elgoksen. Tok med kamera ut å se. Da så jeg ikke elgoksen, men jeg så tre elgkuer på andre siden av elva på et jorde som man ser på bildet over. De ble vel lokket av gryntinga av elgoksen. Bildet under er Valjohka med enda noen trær som har litt blader på.

Vi gikk videre nordover på E6 som gikk nordover nedover Tanaelva. Tanaelva er Norges største lakselv. Sen største laksen tatt på stang var 36 kg, noe som er verdenrekord for atlanterhavslaks. Tanaelva er 366,3 km lang og er Nord-Norges største vassdrag. Mesteparten av vassdraget er i Norge. Cirka 30% er i Finland. Fjerneste kilde til Tanaelva ligger ved Boaroaivi, rundt seks kilometer sørvest for Gavdnajavri på Finnmarksvidda like ved grensa til Finland i Kautokeino kommune. Bildet over ser man Tanaelva nord for Valjok. Bildet under ser man Baisjohka like før den renner ut i Tanaelva

På kvelden når det begynte å bli mørkt satte jeg opp teltet mellom Baisjohka og Fjelbmajohnjarga like ved Tanaelva. Bildet over ser man Tanaelva om kvelden. Bildet under ser man at skyene begynte og forsvinne på kvelden.

Bildet over ser man at det ble nordlys på kvelden over Tanaelva. På andre siden av elva er Finland. Mye av Tanaelva er grensen mellom Norge og Finland. Neste dag var det overskya og tåke oppå fjellet. Vi gikk til vi kom til litt sør for Levajok. Vi kom også over til Tana kommune i dag som man ser på skiltet på bildet under.

Bildet over ser man teltet ved Tanaelva. På morgen 14. oktober etter at jeg hadde spist mat fikk jeg veldig vondt i magen og ble veldig kvalm og kasta opp masse makrell i tomat. Kanskje det er gammel makrell i tomat jeg har fått i meg eller så er det noe annet jeg ble dårlig av. Etter å kasta opp masse tomat tvinga jeg meg til å pakke teltet å gå videre. På starten når jeg gikk mot veien kom jeg til en bratt bakke hvor det var masse velta trær som det var veldig vanskelig å gå igjennom samtidig som jeg hadde vondt i magen. Jeg spydde masse flere ganger. Det var veldig fælt å gå langs veien samtidig som jeg var kvalm så jeg klarte ikke å gå lengre enn til Levajok. Jeg hadde egentlig planlagt å gå opp til Rastigaisa som er Øst-Finnmark og Tana kommunes høyeste fjell på 1066 moh, men jeg var for kvalm i magen og det var tåke så det får jeg gjøre en annen gang. Neste dag 15. oktober var jeg mye bedre i magen, men fortsatt dårlig. Bildet under er jeg som leker med pinne like ved Leavvajohka når magen ikke var fullt så dårlig.

Siden magen ikke var fullt så ille i dag gikk vi til Borsejohka og forbi. Sør for Borsejohka kom det en løs elghund uten eier som følgte oss på veien i 4 km da kom eieren med bil. Jeg fant matdepotet som tante og onkelen min hadde satt under brua ved Borsejohka. Rett etter det gikk vi videre oppover fjellet Ganesvarri. Når jeg var oppå Ganesvarri så jeg tante og onkel ved Borsejohka siden de hadde vært en tur i Sverige. Da så jeg dem ta esken med ekstramaten de skulle ta med hjem. Vi gikk videre nordover fra Ganesvarri nordover i retning Laksefjordvidda. Det ble etterhvert mørkt, men vi gikk videre siden det i morgen er meldt snøvær ifølge yr.no. Og da kan jeg gå til en gamme ved Miennajavrrit neste dag. Jeg satte opp teltet ved sørenden av Baisjavri. Denne dagen passerte vi 70 grader nord så nå er det bare 1 grad lengre nord så er vi på Kinnarodden som er cirka 5 km nord for 71 grader nord. Bildet over ser man Ailestryket i Tanaelva tatt fra Ganesvarri. Bildet under ser man meg og Frøya som går opp til Ganesvarri med Tanaelva og Borsejohka i bakgrunnen.

På morgenen neste dag kom snøværet med vind. Da gikk vi forbi Baisjavri i retning Miennajavri der det er en gamme. Det var en gamme i nordenden av Baisjavri også, men i den var det fullt av masse planker inni. Det er mye lettere å gå på Laksefjordvidda enn på mesteparten av Finnmarksvidda siden det er mindre myr og kratt.  Jeg er enda kvalm i magen så det var veldig ubehagelig å gå, men ikke så ille som for 2 dager siden. Så når jeg kom til gamma tenkte jeg at det var like greit å ta en pause dag siden det skal fortsette med snøvær og vind neste dag og magen må ha pause. Bildet over er jeg og Frøya i snøværet ved Cuolbbacohkka. Bildet under er noen rein like ved Miennajavri. Cirka på denne tiden flyttes reinen fra kysten til indre Finnmark. De reinene ved Miennajavri tror jeg er rein som er i Karasjokområdet om vinteren og på nordsiden av veien på Ifjordfjellet på sommeren.

Det var fint at det var gamme her så vi slipper å sove teltet i snø og vind. Jeg har vært i denne gamma før i august 2014 da jeg gikk fra Ifjordfjellet til Sirbma. Da gikk jeg over fra Ifjordfjellet på 3 og en halv dag. Døra på ovnen i Gamma var ødelagt og var helt løs så den kunne jeg ikke bruke, men det gjorde ikke så mye. Det var en ganske stor gamme, i ihvertfall ganske høyt under taket. Nå som jeg har kommet til Miennajavri er det bare 42 km i en rett linje til til veien over Ifjordfjellet. Så da virker Kinnarodden veldig nærme – kanskje jeg kommer frem om 10 dager. På kartet så det ut som det kanskje var en gamma ved Latnajavri. Jeg sendte en melding på sattelitsenderen til pappa og spurte om det var en gamme der og etter han hadde snakka med onkel Sverre sa han at det sannsynligvis var en gamme der. Så etter å tatt en pausedag begynte vi å gå videre nordover i retning Latnajavri den 18. oktober. Det er cirka 20 km å gå til Latnajavri, men jeg skal prøve å gå hele veien på en dag. Bildet over og under er gamma.

Det regna og var 1 varmegrad med vind hele veien så det var ikke noe fint vær. Gurtejohka var lett å krysse siden den var ganske grunn. Ved Gurtejavri så jeg en person på en atv som kjørte mot en hytte. Sannsynligvis noen som flytter rein. Like etterpå kom det endel rein som man ser på bildet over. Regnværet smelta vekk all snøen under 300 moh, men snøen holdt seg høyere opp. Vi klarte å gå til Latnajavri i dag. Vi kom frem cirka litt før det ble mørkt. Vi var søkkvåte og kalde når vi kom fram så det frista ikke å sove i telt. Så da vi ble glad av å se en åpen gamme. Det var en ganske liten gamme, men det gjør jo at det ble fort varmt i hytta. Sengene i hytta var altfor korte til meg. Jeg er 2 meter høy og sengene var vel mer 1.65 meter lang så jeg måtte balansere beina  oppå sekken for å få plass til beina, men jeg fikk nå sove godt for det. Mye bedre enn å være søkkvåt og kald i teltet. Bildet under er gamma. Etter turen fikk jeg vite at gamme var eid av familien til Kjetil Andersen som jeg overnattet hos i Karasjok.

Neste dag var heldigvis slutt på regnværet og det var vindstille med litt sol og oppholdsvær. I dag er det vel bare 2 dagsmarsjer på 15 km før jeg er på veien over Ifjordfjellet da jeg tar pause i Smalfjord. I dag tror jeg jeg går til en hytte som skal være delvis åpen som er ved Tranevann/Bajit Guorgajavri. Den ligger midt mellom her og Ifjordfjellveien. Bildet over er Frøya i hytta som ser ut på finværet. Bildet under ser man noen snøbyger over Laksefjordvidda.

Når jeg kom til hytta ved Tranevann var den åpen, men det sto privat på døra. Og det var bare et veldig lite rom som var åpent. Og jeg var enda ikke noe sliten. Så jeg gikk videre nordover og tenkte først at jeg kan like greit sove i teltet et sted cirka 5 km nord for hytta, så jeg ikke trenger å gå så langt i morgen. Det var en atv vei som gikk fra hytta til veien som jeg fulgte. Det var 2 cm snø på bakken siden det er litt høyere en lengre sør. Det hadde blitt helt mørkt etterhvert. Det begynte etterhvert å snø masse også. Og jeg var ikke sliten i det hele tatt selv om jeg hadde gått 20-25 km. Så når det bare var 5 km til veien på Ifjordfjellet tenkte jeg at det var like greit å gå helt til veien. Så jeg ringte spurte om onkel eller tante kunne hente meg. Og det kunne de. Så da slipper jeg å sette opp teltet. Så onkel Sverre kom til veien ved Gurrojohka klokka 11 på kvelden. Det var godt å få mat oss Sverre og Idun etter at jeg og Frøya har gått cirka 30 km i dag. Det er det lengste gåinga på en dag på hele Norge på langs turen. Og jeg var ikke noe særlig sliten enda, men Ifjordfjellet må være en av det letteste turterrenget i Norge. Det er mest perfekt mose og lyng for å gå i, og ikke så mye myr og kratt som Finnmarksvidda. Det er heller ikke veldig humpete. Mobiltelefonen så at vi hadde gått 60 km, men jeg tror den tar feil. Onkel Sverre kjørte meg og Frøya til Smalfjord der jeg fikk mat og kunne sove. Det var noen ganger det slutta å snø og det ble sprekker i skydekke med nordlys som man ser på bildet over. Bildet under er Frøya i snøværet på en atv vei på vei til veien over Ifjordfjellet.

20. oktober tok jeg en pausedag i Smalfjord siden jeg tror Frøya er sliten og det frista også å ta pause. Det var jo også snøvær oppå fjellet den dagen. Ifølge yr.no skal det være fint vær i en uke helt til 26. oktober. Og hvis jeg starter 21. oktober og rekker å gå til Kinnarodden 26. oktober da blir det sansynligvis fint vær. Jeg vil jo ikke være der i tåka, men da må jeg gå nesten 20 km hver dag. Pappa skal kjøre fra Jessheim 22. oktober og da kommer han sansynligvis frem 24. oktober når jeg har kommet litt nord for Hopseidet. Neste dag 21. oktober kjørte onkel Sverre meg til Gurrojohka på Ifjordfjellet. Etter det gikk vi videre nordøstover mot Langfjorddalen. Bildet over ser man kveldsstemning over Smalfjorden. Bildet under ser man at det enda var snø på veien over iFjordfjellet. Vinteren har kommet og sannsynligvis fortsetter vinterværet. Det er meldt 7 kuldegrader i natt.

Jeg måtte krysse Storelva eller Eastorjohka før jeg kunne fortsette nedover Langfjorddalen. Jeg valgte Eastorjohka siden den var minst og var veldig lett å krysse. Det skulle være 2 steder hvor det kanskje var åpne hytter jeg kunne overnatte ifølge Sverre, men den første hytta var låst. Ved Langfjordelva like nord for Laggohompen var det veldig steinete og humpete og det var mørkt så det var vanskelig å gå der. Ellers var det lett å gå. Vi gikk videre til der brua over Langfjordelva er, og der det skulle kanskje være en åpen hytte. Jeg fant en hytte hvor det var to ryper som hang på døra. Så da var det vel folk som sov der. Jeg ville ikke vekke de og gikk videre og slo opp teltet en km lengre nord. Langfjordelva eller Laggoelva eller Lakkojohka som den også kalles er en lakselv  som renner fra Ifjordfjellet til Langfjorden til en liten veiløs bygd kalt laggu. Det er ganske bra med laks i elva, men ikke så veldig stor laks. Mest smålaks. Bildet over ser man meg og Frøya øverst i Langfjorddalen. Bildet under ser man Langfjordelva med fjellet Arasangaisa i bakgrunnen.

Bildet over ser man jeg tørke hundejakka til Frøya over bålet på morgen 22. oktober. Seinere på dagen forsvant skyene og det ble skyfritt og sol som man ser på bildet under. Vi gikk videre nordover til vei nr 888 som går til Mehamn.

Vi følgte vei 888 til vi kom til Torskefjorddalen der vi satte opp teltet like ved veien ved en parkeringsplass siden det var det flateste stedet. Bildet over ser man nordlys nord for Torskefjorddalen. Lysene på bildet over tror jeg er Veidnes på andre siden av Laksefjorden. Bildet under er teltet med nordlys. Det var ganske kaldt om natta sikkert 7-8 kuldegrader. Jeg hadde heldigvis et bra liggeunderlag, men jeg hadde bare sommersovepose.

Neste dag var det sol og kaldt vær. Jeg merker at dagene er mye kortere en for noen uker siden. Jeg går jo rett nordover og det blir fort mørketid. Det blir vel mørketid om en måned. Nå går sola opp klokka 08:00 og går ned 15:30. Vi gikk nordover mot Hopseidet på vei 888. Det kom en mann kjørende som lurte på om jeg vil bli kjørt, men det blir juks. Når jeg er så nært må jeg ivertfall gå hele veien. Han sa at det ikke var snø i Hopseidet siden det er ved sjøen. Så da tror jeg kommer til å gå helt dit i dag selv om det er 25 km, men det går vel når jeg kan gå på veien. Det var ganske steinete utenfor veien så det var lettest å følge veien. Bildet over ser man at isen begynner å legge seg på Reinoksvatnet. Isen var for tykk til at jeg kom igjennom med å kaste store steiner på den så jeg måtte hente vann i bekker. Bildet under ser man Frøya på veien

Bildet over ser man Frøya på veien øverst i Smielvdalen rett etter sola gikk ned. Så da ble det mørkt lenge før vi kom til Hopseidet, men da får vi bare gå i mørket. Bildet under ser man Eidsfjorden på kvelden med Nordkinnhalvøya på andre siden.

Jeg satte opp teltet i Hopseidet på det smaleste – her er det kort mellom Tanafjorden og Laksefjorden. Der var det nesten helt bart. Det var nordlys på kvelden som man ser på bildet over. Bildet under er jeg og Frøya ved teltet neste dag 24. oktober. I dag må jeg gå til veikrysset mellom Mehamn og Kjøllefjord. På kvelden kommer pappa kjørende hit – han skal være med siste biten til Kinnarodden.

Hopseidet er et 500 meter breid eid som forbinder Nordkinnhalvøya med resten av Finnmark. Bildet over ser man Hopseidet med Hopsfjorden. Vi gikk videre nordover på Nordkinnhalvøya. Bildet under ser man at det var snø på Nordkinnhalvøya også. Det var to biler som hadde kjørt av veien så en redningsbil kom som man ser på bildet. Pappa kom like etterpå, men jeg hadde ikke kommet til veikrysset ennå så jeg gikk resten av veien. Og pappa tok Frøya med i bilen og kjørte mot Kjøllefjord der det kanskje var mindre vind der han satte opp teltet. Når jeg kom til det stedet vi skal gå fra i morgen henta han meg og kjørte meg til teltet. Da hadde han med vintersoveposen så da blir det en behagelig og varm natt.

Teltet var ved Sørbotn i Oksfjorden øst for Kjøllefjorden. Bildet over ser man nordlys over Sørbotnen. Neste dag blåste det ganske mye, sikkert 15-20 meter per sekund. Vi kjørte til der jeg stoppet dagen før. Bilen rista av vinden. Så det blir nok en vindfull dag, men vi må gå cirka 17 km i dag til Sandfjorden siden det i morgen blir den siste finværsdagen på en stund. Da det skal være sol og da hadde det vært fint å komme fram til Kinnarodden. Det skal gå to stier til Kinnarodden en fra Mehamn og en fra 2 km vest for der vi parkerte bilen. Den kommer vi til om 2 km. Bildet under ser man pappa som lener seg mot vinden. Vinden tok kraftig tak i sekken og det var vanskelig å gå uten å ramle med sterk vind som dro i oss. Samtidig var det mye løse steiner og snø over steinene.

Det var heldigvis ikke så steinete som jeg trodde det skulle være, men det var steinete nok til at det gikk sakte å gå, spesielt når vinden tok tak og velta oss nesten. Det var nesten ikke noen bekker siden de gikk i ura under steinene. Bildet under er når vi fant den merka stien som var rødmerka med varder.

Bildet over ser man en varde som ser ut som en menneske med caps. Bildet under ser man Smørbringen ved Barentshavet.

Nord for Bjørnviktuva forstua pappa foten sånn at han fikk veldig vondt i foten. Og det blir bare mer stein. Så da gikk det enda saktere.  Så det ble mørkt før vi kom til Sandfjordvannet. Siden pappa gikk saktere en meg sa han at jeg kunne gå til Sandfjorden der Sandfjordelva og sette opp teltet. Når jeg kom til Sandfjorden fant jeg ikke elva. Selv om jeg sto i elva ifølge gpsen på mobilen. Jeg gikk rundt om kring å lette etter elva og fant den ikke. Selv om den må jo være er siden den var en elv høyere opp i dalen. Jeg gikk 500 meter oppover der elva skulle være og da fant jeg elva. Det viste seg at den gikk under bakken under steinene. Og da kom pappa så da satte vi opp teltet ved sjøen. Så da får jeg bare gå 500 meter frem og tilbake for å hente vann flere ganger. Vi kan jo ikke drikke saltvann. Bildet over ser man pappa og Frøya like før det blir mørkt. Bildet under er teltet ved Sandfjorden. Det var ikke noe snø i Sandfjorden

I Sandfjorden så jeg målet for Norge på langs turen som man ser på bildet med Kinnarodden og nordlys. Så nå er jeg ihvertfall nærme målet med bare 4 km igjen. Så da kommer jeg fram i morgen 26. oktober. Bildet under ser man en havert i Sandfjorden på morgenen 26. oktober.

Siden det var ganske humpete der vi hadde slått opp teltet i mørket, flytta vi teltet 200 meter østover. Det var mye drivved, garn og annet søppel i Sandfjorden. Drivveden kommer for det meste fra de store elvene i Sibir som Ob, Jenisej, Lena og andre elver. Bildet over ser man jeg og pappa på morgenen hvor spiser mat før vi går til Kinnarodden. Det er i ivertfall nok ved som man ser. Det var kjempe fint vær i dag. Faktisk mye mindre vind en det var meldt. Så hvis det fortsetter sånn blir dette en fin dag. Pappa har enda ganske vondt i beinet, men han sier han klarer å gå den siste biten. Det er en kjempe fin sandstrand i Sandfjorden som man ser på bildet under. Det er vel derfor det heter Sandfjorden. Det ser mer ut som et tropisk paradis enn at vi er akkurat på grensa til 71 grader nord. Så vannet er nok en god del kaldere enn i tropene. Bildet under er jeg og Frøya på sandstranda i Sandfjorden

Bildet over ser man Kinnarodden i solskinn. Vi gikk langs fjæra til Nordavindskardet. Like før Nordavindskardet var det et gammelt veldig slitt hus som taket holdte på å falle sammen på. Det var også masse rester fra hus med steinmur. Det bodde kanskje folk her før andre verdenskrig. Det sto på et skilt at folk drev med handel her før. Bildet under ser man ganske kuperte steinformasjoner mellom Sandfjorden og Kinnarodden.

Bildet over nesten fremme ved Kinnarodden som er i bakgrunnen. Kinnarodden er en 237 meter høy klippe.

Bildet over og under endelig fremme på Kinnarodden i kjempefint vær, sol og lite vind. Jeg var kjempeheldig med været. Kanskje den fineste værdagen i oktober. Nå veit jeg kan jeg kan klare å gå en så lang tur. Det har vært en lang tur. Det er 1752 km til Lindensnes i en rett linje. Og cirka 3300 km å gå sikksakk som jeg har gjort. Så nå har jeg og Frøya gått langt. Frøya er sannsynligvis den første Goldendoodlen som har gått Norge på langs. Det har vært 10 måneder med gåing. Nå må vi bare gå den siste biten tilbake til bilen. Det gjør vi i morgen. Kinnarodden er Norges nordligste fastlandspunkt. Nordkapp ligger jo på en øy. Og Nordkapp er heller ikke det nordligste punktet på Magerøya – det er Knivskjellodden. Vi så over til Nordkapp fra Kinnarodden. Nordkapp er bare 5.7 km lengre nord enn Kinnarodden, og cirka 67 km rett vestover fra Kinnarodden. Det var nesten vindstille på Kinnarodden merkelig nok. Det er jo et veldig vindutsatt sted. Frøya skjønner nok ikke at hun har godt Norge på langs. Hun tror vel det bare er en vanlig dag.

Bildet over er fra Kinnarodden og man ser sørover. Vi kunne ikke være på Kinnarodden lenge siden sola holdt på å gå ned. Og vi ville ikke gå i den steinete fjæra i mørket. Det blir fort kortere dager. Bildet under ser man fjæra rett før det ble mørkt

I fjæra i Sandfjorden var det masse trållblåser som jeg kasta på stranda for å leke med Frøya med. De synes hun var veldig morsomt å leke med. Mens jeg prøvde og sette kameraet i fjæra for en timelapse lagde pappa mat og da hørte jeg han rope. Da så han se bakover, og da så jeg noe merkelig det var en lys prikk som det var masse streker rundt og som rørte dreide rundt. Samtidig som det virka som den lyse prikken bevegde seg fort mot oss. Jeg prøvde fort å ta bilda av det første, men det klarte ikke med votten på så jeg prøvde å kasta våtten innover, men den gikk motsatt retning og ramla uti bølgene, men jeg måtte ta bilde av lysfenomenet som jeg så. Siden det var en lang eksponering ble bildet anderledes enn det vi så. Bildet ser man over. Vi lurte veldig på om det var en stor meteoritt, men seinere fant vi ut at det sannsynlgvis var Putin i Russland som hadde sendt en rakett opp fra Barentshavet og over Sibir. Det sto en artikkel i TV2 om raketten. Bildet under er Nordlys over Sandstranda i Sandfjorden.

Bildet over er pappa ved bålet på kvelden. Det var en blått lys som jeg så på samme sted hele tiden tror det må være fra den raketten. Kanskje rester fra røyken. Det begynte å regne på kvelden av og til, og vinden økte veldig. Neste dag våkna vi til noen kraftige vindkast. Da begynte det å bli lyst, så vi pakka tingene våre og gikk tilbake mot bilen. Det er jo så korte dager nå at vi må starte å gå med en gang lyset kommer for at vi skal rekke å gå 17 km. Pappa har jo fortsatt veldig vondt i beinet, så vi kan ikke gå så veldig fort. Det blåste veldig mye og regna så det var bra vi gikk til Kinnarodden i går og ikke i dag. Så i går var den beste dagen. I dag blåser det sikkert 15-20 meter per sekund. Det hadde blitt vindfullt på Kinnarodden. Og kanskje tåka også kommer. Bildet under er pappa som går langs Sandfjordelva.

Siden det var crika 3-4 km kortere å gå til Mehamn gikk vi dit så kan vi heller ta taxi til bilen. Da trenger vi ikke å gå flere timer i mørket. Det var veldig steinete på stien til Mehamn, men det var ikke verre enn den andre stien. Spesielt når vi kom lavere nært Mehamn – da var det jo mest mose med litt stein å gå på som man ser på bildet under like før Mehamn. Bildet over er der stien deler seg til Mehamn som det står på steinen.

Vi rakk ikke å komme til veien ved Mehamn før det ble mørkt, så vi måtte gå litt i mørket, Men vi kom fram til taxien som kjørte oss til bilen vi parkerte på veien mot Kjøllefjord 2 km vest for veikrysset mellom Kjøllefjord og Mehamn. Så da var det bare å kjøre til Smalfjord hvor vi skal være noen dager. Vi må ihvertfall dra den 30. oktober siden pappa må til Nederland 2. november, og det er 27. oktober nå. I Smalfjord slappa vi mest av. Og lagra bildene på to harddisker og spiste mye god mat. Det var også en fra avisen Sagat som skrev om turen litt i den. Vi kjørte sørover igjennom Norge siden rabisvaksinen til Frøya har gått ut på dato. Det er også noen upraktiske bendelormregler i Sverige. Så det tar en god del lengre tid, og det er var mye snøvær og endel vind. Og noen steder var det glatt og dårlig sikt med mye snøføyk, spesielt på fjellovergangene. Vi kom hjem seint på kvelden 31. oktober. Da hadde vi kjørt nesten hele tiden så det tok under 2 dager. Sist gang jeg var hjemme var 1. april i år.
Det har vært en fin tur å gå Norge på langs!

« 1 av 10 »

Her er innlegg fra del 17 fra turen.

Kommentarer